mandag 12. februar 2018

Samlingsutvikling

Det er ikke bare i besteforeldrehuset bøker søker nye eiere for tiden, pappa og samboeren er på flyttefot og har begynt den store pakke-, rydde-, gi bort- og kaste-prosessen. Jeg visste at det ikke var lurt å begynne å gå gjennom bøkene de skulle kvitte seg med, men jeg kunne jo ikke la være...


Sverre S. Amundsen - Speiderguttene som drog på hvalfangst (1953) Jeg er litt nysgjerrige på kolingen mellom speiding (antar de er sjøspeidere...?) og hvalfangst, som var litt heftigere enn en middels guttetur. Boka er utgitt i serien Aschehougs utvalgte for ungdom - men forfatteren begynner forordet med hilsenen Hallo, gutter!... 

L.Aas - Cort Adeler : Den norske sjøhelt (1943) Jeg vet ingenting om Cort Adler, annet enn at en gate i nabolaget er oppkalt etter ham. Ergo er det jo praktisk talt lokallitteratur...

Sverre S. Amundsen - Eventyrreisa : Den første geografiske leseboka (1951) Skjønnlitterær og faktaspekket skolebok om tvillinger på jorden rundt-reise. Jeg mistenker at det ikke bare er språket (skikkelig samnorsk, meg djupt vatn). Godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet til bruk i folkeskolen, står det å lese på tittelbladet.. 

Albert Schweitzer - En pelikan forteller (1954) Bare kombinasjonen av tiitel og fprfatter - jeg kunne jo ikke stå imort. Rikt illustrert med sort/hvitt-bilder.


Nostalgi-avdelingen - alle disse leste jeg gjentatte ganger som barn.

Eugenie Winther - Trollungene (1961) og Trollungene på ferde igjen (1962) Om tvillingene Titten og Maja og deres eskapader. Jeg har også en tredje bok om det - Trollungene utenlands. Først utgitt på 20-tallet

Erich Kästner - Lise og Lotte - eller omvendt (1959) Flere tvillinger - som ikke visste at de var det før de tilfeldigvis treffer hverandre på sommerleir. Inspirasjonen til filmen Foreldrefellen med Lindsay Lohan - som alltid er boka mye bedre...

Ingvald Svinsaas - Martin ekorn flytter til folk (1957) Selvforklarende tittel - dyrebøker er jo alltid en slager. Særlig siden vi hadde håndtamt ekorn på hytta.


Det som ser ut som en bok er en bunke med tre bind med brevveksling - 
Georg og Edvard Brandes korrespondanse med Bjørnson, Ibsen, Kielland, Elster, Garborg og Lie, utgitt i 1939. Jeg kunne jo ikke la dem forsvinne på loppemarked...

Flere Bjørnson-brev dukket også opp - de han skrev til sin hustru Karoline. Nysgjerrigheten min knyttet til disse brevsamlingene henger nok sammen med å nylig ha lest Francis Bulls memoarer, hvor både ekteparet Bjørnson, Ibsen og Brandes stadig nevnes.


En liten bunke mer moderne bøker til slutt.

Ian McEwan - Tidebarn Jeg elsker Ian McEwan - selvfølgelig må enhver ulest jeg kommer over av ham innlemmes i samlingen...
Simon Price, Peter Thoneman - The birth of classical Europe Jeg ser vel for meg at dette blir mer enn referanse- og oppslagsbok enn en lese-fra-perm-til-perm-bok. Hurra for omfattende registre.
Madeleine Albright - Min lange reise Selvbiografi. Albrigt er en tøff dame - den reisen har nok vært både lang og spennende. 
Richard Swartz - Room service Reisebrev fra en svensk journalist som jobbet bak jernteppet under den kalde krigen.
Henry Notaker (red) - Viser og vers om mat og drikke Annotert diktsamling.

Hvor jeg skal få plass til alle disse bidragene til boksamlingen? Hysj da...

fredag 2. februar 2018

Lesemåned januar 2018

Seks bøker må vel sies å være en god start på leseåret, Bare kvinner, selv om den ene handler om en mann. Tre romaner, en memoar, en selvbiografi og en diktsamling. To engelsk, en nynorsk; en ikke-vestlig (under tvil...), en årgangsungpikebok (1870, min utgave er fra 1928). En leseutfordring er også, uvanlig nok påbegynt. Dessuten har jeg bestemt meg for at jeg i år også skal føre oversikt over hva jeg kjøper av bøker - mulig jeg kan komme til å angre på det. Vil jeg egentlig vite...?

Susan Abulhawa - Mornings in Jenin
En bok jeg føler alle har lest før meg... Også en bok jeg synes det er vanskelig å si så mye om, historien er så kompleks (på grensen til melodrama, den kunne bikket over i hendene på en dårligere forfatter), tidsspennet så stort og følelsesregisteret den kaller på enda større. Jo mer jeg leser om Palestina-konflikten, jo vanskeligere blir den egentlig å forstå. Å lese om den i skjønnlitterær form gjør grusomheten i den så mye tydeligere, men også menneskene i den, på begge sider. Historier om liv og mennesker, som Amal i denne boken, gir nyhetsmeldingene et ansikt, som selv om det er fiktivt likevel føles mer virkelig. Anbefales. (egen bokhylle)



Når det ikke er vær til å lese ute, får man lese på kafé istedet. I Frognerparken, for eksempel.

Annabelle Despard - Pikeskolen
Jeg følte for litt motvekt til alle kulturmann-memoarene jeg har lest i siste og plukket en kulturdame-memoar ut av hylla, Despard er lyriker født uner krigen av norsk mor og engelsk far og vokste opp i begge landene. Jeg hadde av en eller annen grunn fått det for meg at det handle mye om kostskoleliv, men dengang ei. Det dukket opp et par pikeskoler etterhvert, men jeg mistenker at tittelen vel så mye var ment som som "hele livet er en skole"-allegori. Helt grei bok, ikke veldig spennende eller skjellsettende. Det merkes på språket at forfatteren er lyriker, da - mange fine formuleringer. (egen bokhylle)
Slektskrønike fra Oslo gjennom de siste 100 årene - sånt kan jeg jo like. Om fattigjenta Gudny som gifter seg inn i en velstående norsk-italiensk håndverkerfamilie full av familiehemmeligheter, eksentriske mennesker og tvilsomme gener, og dysfunksjonalitet på mange nivåer. Fengende og nokså lettlest. (egen bokhylle)

Målfrid J. Frahm Jensen - Farmor er hippie
Med undertittel Barnedikt for voksne. En samling lett absurde og morsomme små dikt om farmor som valser rundt barbeint i fargerik tights, drikker champagne i badekaret og har et svært liberalt forhold til planter som kan røykes - med tilhørende fråtsebehov (en hest, en såle / en gjerdepåle) og hallusinasjoner om dansende grønne popcorn og smårev... Om hun er (i slekt med) mormora og/eller farmora til farao skal være usagt, men de hadde nok funnet tonen... (nyinnkjøpt)


Lesing med hund...

Louisa May Alcott - An old-fashioned girl
An old-fashioned girl har også mye god gammeldags moral. Veloppdragen, godhjertet og naturlig jente fra landet besøker mer bemidlet byvenninne som selvfølgelig er fattigere på andre ting - dere kan vel gjette resten... Jeg nevner bare at selv en konkurs kan være en god ting i de rette hender. Min utgave fra 1928 er en senere, forlenget versjon hvor historien har fått en del to som foregår seks år senere. Forfatteren innleder siste kapittel: [I] intend to pair off everybody I can lay my hands on - og det kom vel egentlig ikke som noen overraskelse. Innimellom skinner Alcotts feminisme-meninger likevel gjennom - hun var visstnok adskillig mer radikal på det området enn forlaget (og leserne) ville la henne være. (egen bokhylle - bruktfunn)

Olaug Nilssen - Nesten frelst av Sigvart Dagsland
En svært personlige biografi. Jeg sliter generelt litt med sakprosabøker hvor forfatteren blir veldig tilstedeværende, som Nilssen er her (ja, jeg skjønner at det var det som var hele konseptet...), særlig når det i tillegg blir så meta at det stadig refereres fra redaktørmøter om boka, i boka. Jeg får litt følelsen av å lese et underveisutkast og ønsker meg egentlig det ferdige produktet... Som gammel TenSinger har jeg jo et forhold til Dagsland, og mye av boka er interessant, det blir bare litt mye meta-forfatter-opplegg for meg. Jeg henger meg litt opp i fortellingen om hvordan planene for Dagslands store opptreden på TT i Bergen i 1996 ble sabotert og mislykket - jeg var på den konserten og kan ikke huske noe av oppstyret, utover at en del var skuffet over at det som i programmet var betegnet som et raveparty var Sigvart Dagsland i sebra-bukser (selv tilhørte jeg mindretallet som var svært lettet over dette faktum)...  Dagsland har jo dukket opp i nyhetene med mindre hyggelig fortegn denne måneden, ønsker om god bedring oversendes herved. (egen bokhylle)

Kjøpt:
Jeg har kjøpt flere bøker enn jeg har lest - seks leste, sju kjøpte. Hvorvidt det er en god ting eller ikke er det tryggest å ikke tenke for mye på... Det som derimot er en god ting er at alle er kjøpt i fysisk butikk - tre i bokhandel, fire i bruktbutikker. Og til lommebokas glede (jeg skal ikke føre regnskap over hvor mye lenger jeg bruker på bøker, der går grensen) er bare en kjøpt til fullpris.

Hannah Kohler - The outside lands - roman. Jeg har aldri hørt om hverken boka eller forfatteren, men den lå nå på salgsbordet og fristet... (bokhandel)
Jeffrey Tayler - The lost kingdoms of Africa - sakprosa. Jeg så den og temkte at jeg burde jo lese og lære mer om Afrika (bruktbutikk) 
Målfrid J. Frahm Jensen - Farmor er hippie - lyrikk. Den appellerte umiddelbart til både min indre hippe og mitt livsmål om å bli en eksentrisk gammel dame Allerede lest. (bruktbutikk)
Nils Sletbak (red.) - Det Norske Teatret 1913-1963 - sakprosa. Jubileumsboka fra teaterets 50-årsfeiring, den hører selvfølge hjemme i min samling teaterbøker, rett ved siden av jubileumsboka fra Det Norskes 100-årsfeiring... (Fretex)
Mary S. Lovell - The riviera set 1920-1960 - sakprosa. Nyere historie med forkus på mennesker heller enn krig og politikk, og gjerne med et snev av glamour - en genre i vekst i bokhylla... (bokhandel)
Michael Wolff - Fire and fury - sakprosa. Innsidefortellingen fra Trumps hvite hus - nysgjerrigheten tok overhånd. Lesing pågår. (bokhandel)
Susan Hill - Howard's End is on the Landing - sakprosa. Bøker om bøker - min favoritt-metagenre. Den sto på ønskelisten min i bokklubben, så det var liten tvil da jeg kom over en bruktutgave. (Fretex)


onsdag 31. januar 2018

#1bokimåneden2018 (januar)

Jeg driver jo egentlig ikke med leseutfordringer, de få gangene jeg har prøvd har det virket mot sin hensikt. Imidlertid synes jeg #1bokimåneden-prosjektet Sarpsborg bibliotek (og flere andre, har hvertfall sett at Nittedal har noe tilsvarende) har startet virker morsomt, og ikke minst er utfordringene såpass vide at halvparten av månedene vil jeg antagelig treffe uansett uten å egentlig trenge å anstrenge meg nevneverdig.

Konseptet er som følger, her i avsender egne ord :



Jeg har i tillegg for egen del lagt til at boka skal, så sant det er mulig, hentes fra egen hylle, å lese mer av de støvete jeg alt har var et prosjekt jeg hadde hell med ( både i kvalitet og kvantitet) i fjor og uansett hadde tenkt å videreføre. (og selvfølgelig har jeg planer om å lese mye mer enn en bok i måneden sånn generelt, om noen skulle være i tvil...)

Marmor av Toril Brekke ble min januarbok. Det er en slektskrønike over flere generasjoner og foregår i Oslo - to ting som alltid lover godt. I sentrum står mellomkrigsbarnet Gudny, som okser opp i fattgdom og drømmer om noe mer. Hun gifter seg oppover, men familiehemmeligheter og dysfunksjonalitet finnes i alle samfunnslag. Historien strekker seg både bakover og framover fra Gudny, tilbake til svigerfar og svigerfarfar, som innvandret på Italia med sine søylelagingskunster, og fram til barnebarnet Carla, som Gundy vil skal love å aldri få barn - Vi må stoppe arven etter dem gærne ittaljenera!

Osloskildringer og -historie, eksentriske mennesker og flere tidsplan - helt i min gate, 400 sider forsvant på to dager. Mulig jeg må ta en litterær vandring i strøket bak legevakta en dag og se etter søylehuset...

lørdag 6. januar 2018

Leseåret 2017 - navn og tall

Da var det tid for den store statistikk-oppsummeringen av leseåret. Årets sluttsum ble 70 nyleste bøker (og ja, jeg tilstår - jeg leste en kort bok de siste fagene i desember for å komme opp på et rundt tall...). I antall er det fire ned fra 2016, men i sider og timer tror jeg ikke jeg har lest noe mindre - det er noen skikkelige mursteiner på årets liste. Drøyt 700 sider amerikansk politikerbiografi og omtrent like mye nynorsk teaterhistorie er ikke unnagjort på en ettermiddag...

Nøkkeltall:

39 kvinner
31 menn (egentlig 30 - Shakespeare er representert med to bøker...)

Jeg leser fortsatt mest kvinner, men prosentandelen menn en større enn vanlig.

50 skjønnlitteratur
     4 drama
     3 lyrikk (er Jon Fosses teater-tilrettelagte versjon av Edda drama eller lyrikk? I min statistikk ble den drama, men jeg er åpen for innvendinger...)
     3 barne- og ungdomsbøker
20 sakprosa
     Flertallet med tilknytting til biografi-genren i en eller annen form, men litteratur, teater og kvinnehistorie var som vanlig også representert...

32 bokmål
4 nynorsk
23 engelsk
11 svensk

Mye mindre nynorsk-andel i år enn i fjor - men til gjengjeld var en av dem på over 700 sider...

Jeg leser fortsatt lite ikke-vestlig, men jeg har vært innom både midtøsten, Asia og Sør-Amerika i løpet av året. Tidsspredningen er god - holder vi Shakespeare utenfor strekker utvalget seg fra 1814 (Austen) via 1885 (Benedictsson), 1931 (Sackville-West), 1945 (Bull), 1962 (Bang) , 1977 (Andrews) og 1991 (Angell) fram til 2017 (Flatland).

Drøyt 30 av bøkene har stått såpass lenge i egen hylle at de måtte blåses støv av for lesning (ikke bare metaforisk...) - det vises seg at jeg har hatt noen virkelig perler stående på vent i årevis. 15 er kjøpt i år, av dem er fem kjøpt brukt. Hvor mange jeg har kjøpt totalt i år er det ingen som vet (eller trenger å vite...).

I den grad jeg har noen lesemål (offisielt har jeg aldri det) må det være å fortsette å lese fra egen hylle - det er det jo åpenbart mye å finne...

Fullstendig liste:

Nick Payne - Incognito
Colum McCann - Danseren
Anwyn Molye - Her Ladyship's girl
Madeleine Bingham - Earls and girls : Dramas in high society
Toralv Maurstad - For et liv
Francis Bull - Tradisjoner og minner
Toni Morrison - Sangen om Salomon
Eddie Persson - Opera : död, dårar och doktorer
Jan Guillou - 1968
Villy Solheim - Alle dine brenninger
Kazuo Ishiguro - Resten av dagen
Hernán Rivera Letelier - Filmberätterskan
Jeffrey Eugenides - Middelsex
Hong Ying - Svikets sommer
Kolbein Falkeid - Øyet og virkeligheten
Niels Fredrik Dahl - På vei til en venn
A. S. Byatt - Besettelse
Tomas Tranströmer - Samlade dikter och prosa 1954-2004
Rose Tremain - The Gustav Sonata
Helga Flatland - En moderne familie
Catherine Clément - Theos reise
Ruth Lillegraven - Urd
Elizabeth Jenkins - Elizabeth and Leicester
Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært
Pearl Abraham - Rachels roman
Sarah Crossan - En
Walter Graebner - Min venn Churchill
Ralf Rothnmann - Å dø om våren
Susannah Carson (red.) - A truth universally acknowledged
Kristoffer Leandoer - September
Inger Bråtveit - Alice A4
Philippa Gregory - Jungfruns älskare
Helen Rappaport - 1917 Petrograd : Fanget i den russiske revolusjonen
Fanny Parkes - Begums, tigers & white mughals
Erik Lewin - Almedalen har fallit
Lena Einhorn - Blekingegatan 32
Jane Austen - Mansfield Park
Victoria Benedictson - Pengar
Estrid Ott - Siri på Svalbard
Otto de Kat - Besked från Berlin
Edward Kelsey Moore - Søndager med The Supremes
Ingrid Storholmen - Her lå Tirpitz
Catherine Czerkawska - The physic garden
Pierre La Mure - Moulin Rouge
Shyam Selvadurai - Funny boy
Kristina Sandberg - Ta itu
Michael Faber - Rosenrød og liljehvit
Arne Norlin - Familjen Bernadotte
Robert Dallek - John F. Kennedy : An unfinished life
Francis Spufford - The child that books built
Laura Barnett - The versions of us
Jon Fosse - Edda
William Shakespeare - As you like it
Kenizé Mourad - I den døde prinsessens navn
Jen Campbell - The Bookshop Book
Marina Fiorato - Beatrice and Benedick
Rabih Alameddine - En overflødig kvinne
Alfred Fidjestøl - Trass alt
Anne Sebba - That woman
Helen Dunmore - House of Orphans
William Shakespeare - Macbeth
Kate Morton - The forgotten garden
Siân Evans - Queen Bees
Vita Sackville-West - All passion spent
Karen Blixen - Min afrikanske farm
Julli Wiborg - Tante Ovidia
Lucilla Andrews - No time for romance
Karin Bang - Fjerne seil
Tone Hellesund - Kapitler fra singellivets historie
Olav Angell - Oslo i skumring

onsdag 3. januar 2018

Lesemåned desember 2017

Årets siste lesemåned. Seks leste, nesten alle med form for tilknytning til teater og/eller kulturmenn, samt et biografisk element. Fire menn, en roman, ett drama, fire på norsk og to på engelsk.
.

Dessuten - en ny lesekrok! Pianoen flyttet opp til søster, som har nytt hus, bedre plass og færre naboer å plage, og lenestolen som sto i en krok på soverommet fikk flytte ut i stuen sammen med et gammel tv-bord. Mange lesetimer har blitt tilbragt her allerede...


Nick Payne - Incognito
Skuespill, jeg så en oppsetning av det på Det Norske Teatret i fjor høst. Om hjerner generelt og Albert Einsteins hjerne (rent fysisk - patologen som obduserte Einstein tok med seg hjernen hans) spesielt. Mange korte scener som langsomt viser seg å få en sammenheng. Interessant nok var det faktisk hakket enklere å holde styr på alle personene på scenen enn i teksten, til tross for at de bare var fire skuespillere som spilte mange personer samtidig. (egen bokhylle)

Colum McCann - Danseren
En roman løst basert på livet til ballettdanseren Rudolf Nurejev. Historien fortelles med mange stemmer - noen i første person, noen i tredje, noen gjengangere og noen som bare dukker opp en gang - det krever litt konsentrasjon å henge med, men den er vel verdt innsatsen. Nå som jeg er ferdig har jeg selvfølgelig googlet både Nurejev og flere av de andre personene som nevnes i boka for å finne ut litt mer og hva som er (relativt) sant og ikke, jeg visste ikke så mye om ham fra før av. (egen bokhylle)

Colum McCann og besøkende hund.


Anwyn Molye - Her Ladyship's girl
Selvbiografisk om et liv som tjenestepike, forfatteren startet som scullery maid i et herskapshus i London som 16-åring i 1934. Strengt tatt er det en litt misvisende tittel - Moyle jobber vel så mye som kjøkkenhjelp og barpike som hun gjør som lady's maid, men jeg skal ikke pirke, det er uansett underholdende lesning. Fra en fattigslig oppvekst i en liten gruvelandsby i Wales til overklasse-Londons husholdninger av ymse slag (sett fra downstairs) på 30-tallet og East End-puber og bomber under krigen - her ligger det mye historie og samfunnsutvikling og vaker mellom linjene. Og du vet jo at det ikke er en romantisk kjærlighetshistorie som venter når hun allerede i kapittel to, i forbindelse med en lokal legende (forfatterens forkjærlighet for litteratur og folklore gjennomsyrer boken) om en kvinne som døde av ulykkelig kjærlighet kommenterer When I was a young girl, I couldn't understand why any woman would want to pine herself to death over a man - and when I grew up and got married myself, I couldn't understand why every woman didn't want to kill her husband. Ingen sentimentalitet her...  Boka ble skrevet da forfatteren var over 90 - hun avslutter epilogen med at hun alltid har elsket bøker - And now I've written one of my own. I hope you like it. Det er aldri for sent... (egen bokhylle - kjøpt på ferie i Edinburgh)


Madeleine Bingham - Earls and girls : Dramas in high society
Om forhold mellom teaterjenter og adelige menn i England på slutten av 1800-tallet. Sladder blir som kjent kulturhistorie og får en mer intellektuell aura når den blir gammel nok... Med tanke på høstens rojale forlovelsesnyheter flirte jeg jo litt da jeg kom over denne setningen på første side (boka er fra 1980): Today it is difficult to imagine a time when an actresswould throw her career to the winds for the sake of marrying a title. Vel, altså... Et morsomt tidsbilde, men voldsomt spennende ble det aldri, til tross for rettsaker og skandaler er det bare gammelt sositetssladder. En del av de omtalte (både av teaterdamene og nobiliteten) er nok relativt kjente navn i England, det gjør det sikkert mer interessant. Fin britisk snert i formuleringene. (egen bokhylle - bruktkupp fra sommerferien)

Toralv Maurstad - For et liv
Det skal Toralv Maurstad ha, memoarene hans er den relativt saftige varianten. Her skjønnmales ingen i utide, heller ikke han selv. Damehistorier, krangler og konflikter, oppturer og nedturer. Fullstendig etter innfallsmetoden, kronologi og tidsangivelser er visst oppskrytt. Sammenhenger og de store linjer og sånt er heller ikke så viktig, men underholdende er det absolutt. Han har sikkert ikke vært så enkel å ha med å gjøre alltid, men han har selvinnsikt nok til å være klar over det av og til:. Kunstens vei er strødd med torner, sies det, og jeg har nok vært med på å strø. Mange morsomme historier, jeg sitter og ler høyt for meg selv. (lånt på biblioteket, etter å ha hørt Maurstad fortelle om livet sitt på Det Norske tidligere i høst)

Francis Bull - Tradisjoner og minner
Ny kulturmann-memoar - skjønt, det er vel mer en "mennesker jeg (eller faren min) har møtt, ispedd et utvalg familiehistorie"-bok. Jeg faller litt av i de lange utgreiingene om kjennskap, slektskap og familieforhold, men det er mange morsomme anekdoter. Både Bjørnson og Ibsen har fått egne kapitler, Bulls far var huslege for begge og dette med taushetsplikt og konfidensialitet sto visst ikke like sterkt i legeetikken da som det gjør nå (i tillegg til at begrepene huslege og omgangsvenn nok gikk litt i hverandre. Uansett er jeg litt usikker på om jeg egentlig trengte å få vite om Bjørnsons hemoroider...). I det hele tatt understreker boka igjen mitt inntrykk av at alle kjente hverandre (hvertfall i visse samfunnslag) i Kristiania rundt forrige århundreskifte. Mange av personene som omtales er ukjente for meg (eventuelt bare kjent som gatenavn eller hus på Blindern), men da boka kom ut i 1945 var de sikkert velkjente for mange. Bull skrev boka mens han satt fengslet under krigen og trengte noe å fordrive tiden med - det er sjelden jeg blir så andektig av å lese et forord... (egen bokhylle, nyarvet)

Forord med historisk sus.


Grønne bøker om Russland lå under juletreet i år: Grensen av Erika Fatland og Simon Sebag Montefiores murstein om tsarene. Samt litt engelsk kostymedrama-te... 

mandag 4. desember 2017

Lesemåned november 2017

Fire leste bøker i november er ikke akkurat imponerende (selv om det skal sies at jeg leste de siste sidene i en 400-siders bok 1. desember, den burde egentlig stått på novemberlisten...). Tror jeg leser litt for mange bøker på en gang og kommer meg ikke helt i mål med noen. Tre norske og en svensk, tre romaner og en sakprosa, tre menn og en kvinne.

Toni Morrison - Sangen om Salomon
Endelig fikk jeg lest boken jeg liker å understreke at var en gave fra forfatteren. Om Mjælkemanns oppvekst som priviligert afroamerikaner på 50-tallet, hans leting etter røtter, opphav og familiehemmeligheter, og om segregering og rasebevissthet. Fengende, interessant og uforutsigbart, og hederlig omtale til oversetteren, som har jobbet hardt for å få på plass en noenlunde troverdig sosiolekt. Å lese om USAs rasepolitiske historie er litt som å lese om holocaust - jeg tror jeg har lest nok til å vite hvor grusomt det var, men jeg blir stadig sjokkert likevel. (egen bokhylle)

Eddie Persson - Opera : död, dårar och doktorer
En over middels operainteressert lege som skriver om sykdom og død i kjente operaer. Første kapittel inneholder bl.a. tabeller med oversikt over dødsårsaker, hvem som dør og hvem som forårsaker andres død, fordelt på stemmer. Det er en risikosport å være sopran... Kjente og mindre kjente operagestalter får sin fysiske og mentale helbred (eller mangel på...) analysert og diagnostisert, operaleger gås nærmere etter i sømmene og innflytelsen ekte leger og medisinfagets historiske utvikling har hatt på operalitteraturen redegjøres for. En underholdende og opplysende bok - veldig subjektiv, med mer enn en anelse sarkasmer spredt utover (jeg er alltid tilhenger av sarkasmer). Det blir litt mye leger og medisinsk historie for meg innimellom - jeg er mer interessert i opera-delen. (Egen bokhylle)


Med Carmen og resten av operahistorien i Slottsparken (men ikke i november - tror leseutesesongen må anses som over nå...)

Jan Guillou - 1968
Ingen bokhøst uten et nytt bind i Brobygger-serien til Jan Guillou. Jeg hatt fått familietreet jeg etterlyste i forrige bok, det takker jeg for... Slekten går videre, nå i det opprørske 1968 og prinsipper og pragmatisme er ikke alltid like lett å forene. Særlig ikke når man gjerne vil være progressiv, men er belemret med overklasseoppdragelse og gode manérer og vinkunnskaper og sånne ting. Stort sett ganske underholdende - en av de bedre bøkene i serien, egentlig. I tillegg til det evige dameproblemet (han har fortsatt ikke lært seg å skrive om kvinner og/eller følelsesliv.) irriterer jeg meg litt over småting som at boka er skrevet i tredjeperson entall, men innimellom dukker det opp vi-setninger. Det er stort sett åpenbart hvem "vi" er, men det er jo feil... Lurer på om det kan ligge litt oversettelsesproblemer her, svenskene har jo tidvis en litt annen pronomenbruk enn vi har på norsk. Dessuten stusser jeg på enkelte anakronismer, som når det snakkes om utskrifter. Og det var vel ikke så vanlig at privatpersoner hadde oppvaskmaskin (særlig ikke på hytta) at det må kommenteres og forklares med politiske prinsipper...? (lånt på biblioteket)


På hotellseminar med Guillou og medbrakt teutstyr.

Villy Solheim - Alle dine brenninger
Om generasjonskonflikter og fiske, predikanter, bedehus, gudstro og opprør i et lite fiskevær nordpå, fra slutten av 40-tallet og framover. Språket er så godt at den nesten overvinner all min motstand mot altfor radikalt bokmål, og replikkene smeller på kav nordlandsk. Underholdningsromanene kunne lære mye her om antydningens kunst - her fortelles egentlig bare utvalgte deler av begynnelsen og slutten på historien. Resten får leseren bare hint om og må fylle ut resten selv, uten at det føles som en ufullstendig bok på noen måte. Det florerer med usjarmerende mannfolk - #metoo forteller ikke akkurat noe nytt... (lånt på biblioteket - den kom i 2009 og vår eksemplar har nok vært uberørt av menneskehender siden...)



Årstidsrelevant lesing av mer praktisk art...

lørdag 2. desember 2017

Ibsens samlede og andre verneverdigheter



Før:
Henrik Ibsen: Samlede verker i to bind, Bokklubbene 1991.


Nå:
Henrik Ibsen: Samlede værker i åtte bind, Gyldendal 1914.

Enkelte ting er verdt å rydde plass i en full bokhylle for...

Et besteforeldrehus skal ryddes og tømmes for alt, inkludert bøker. Da kommer jo enkeltes svakhet for gamle bøker (bevis A: 1866-utgaven av Brand til venstre i bildet) til overflaten. Siden jeg ikke har så mye plass til overs lot jeg de andre bokseriene gå, men akkurat Ibsen leser jeg jo faktisk fra tid til annen, så han forsvarer sin plass.


Dessuten ble det jo noen enkeltbøker også: Francis Bull: Minner og tradisjoner (1946), Edna Ferber: Teaterbåten (1947), Olaf Bull: Samlede dikte (1934), Helen Dickmar: Danserinden (1918), Danske kærlighetsdikte (1916)


Elegant tittelblad. Jeg kjenner hverken til tittel eller forfatter, men store norske leksikon kan fortelle at navnet er et pseudomyn og at forfatteren var inspirert av bl.a. Camilla Collet og Ibsens kvinneskikkelser - det virker jo lovende.


Bedre kjent som Show Boat - Ol' man river,  Ava Gardner og musikalhelten med det fantastiske navnet Gaylord. Om boka er bedre enn filmen gjenstår å se...


Kærlighetsdikte i lommeformat.

På enkelte områder vil e-bøker alltid komme til kort...