torsdag 31. januar 2013

Vær forsiktig med hva du ønsker deg...

Julebøkene er lest. Begge var ønsket, begge var... meh.

Britt-Marie Mattsson - "Vi tolererar inga förlorare" Klanen Kennedy
Jeg har lest litt om Kennedy-klanen de siste par årene, både fiksjon og fakta. Mattson understreker at hennes bok er i romans form, för att skapa störra frihet i berättandet. Bare så synd at hun gjør så lite ut av denne friheten, annet enn å dikte litt rundt samtaler og tanker. I form og oppbygging er boka veldig lik en klassisk biografi, kronologisk lagt opp med en nøytral, upersonlig 3. person fortellerstemme. Romanen har, så vidt jeg kan se, bare én fiktiv person. Missie er en husvenn hos Kennedy-familien, jevngammel med de eldste barna, og fungerer mest som mottager av betroelser og korrespondanse samt til å vise fram sider ved de forskjellige personene. Hun får i liten grad noen betydning i romanen, og det er egentlig synd - det lille hun får av eget liv er hendelsesrikt og uvanlig, jeg skulle gjerne lest en bok med henne som hovedperson og Kennedy-familien som bipersoner i hennes liv. Nå går det så lang tid mellom hver gang hun dukker opp i fortellingen at det virker påklistret og mest blir et irritasjonsmoment.

Misforstå meg rett, dette er ingen dårlig bok. Den er godt skrevet, flyter fint og det skal godt gjøre å gjøre historien om Kennedy-familien kjedelig. Dessuten er det den første boka jeg har lest som følger familien helt inn på 2000-tallet, selv om hovedfokuset naturlig nok ligger lenger tilbake. Det er bare det at den tilfører ikke noe nytt - historien er fortalt mange ganger før på liknende vis, å gjøre det igjen uten noen originale grep føles rett og slett unødvendig. Les heller Laurie Grahams The Importance of Being Kennedy - hun forteller på mange måter den samme historien, men ved å legge den i munnen på en fiktiv barnepike blir det likevel en ny og annerledes versjon.

Marian Keyes - The Mystery of Mercy Close
Jeg leste min første Marian Keyes-bok -Watermelon -på toget mellom Oslo og Ystad en sommerdag i 2002. og underholdt antagelig resten av vogna med stadige, undertrykte latteranfall. Etter det leste jeg alt som hadde kommet i rask rekkefølge og gledet meg til hver nye bok, til det plutselig sa stopp. The other side of the story var bare sådär, This Charming Man var skuffende, og The Brightest Star in the Sky har jeg ikke engang lest. The Mystery of Mercy Close er derimot en Walsh-bok, så da måtte jeg jo...

Her er det den yngste av Walsh-søstrene -Helen -som er hovedpersonen. Hun har (som vi fikk se i Anybody out there - Annas bok) etablert seg som privatetterforsker og hatt suksess, men nå har lykken (og økonomien) snudd, og hun må mot sin vilje ta på seg et savnet-oppdrag for en eks hun har et nokså anstrengt og uavklart forhold til. Den forsvunne er et av medlemmene i guttegruppa Laddz -de som har lest Sushi for Beginners vil muligens nikke gjenkjennende her. Den koblingen var den beste latteren jeg fikk gjennom hele boka...

Et av kjennetegnene på Keyes' bøker er at de også handler om tyngre temaer -kreft, død, rusmisbruk, barnløshet, mishandling. Helen lider av depresjon. Hun også. Dette er den tredje boka med deprimerte hovedpersoner (Lucy Sullivan og Sushi for beginners) og det begynner å føles litt utbrukt. (Ja, jeg vet at forfatteren sliter med depresjon selv og det er sikkert en slem og uempatisk ting å si, men jeg er bokleser, ikke psykologen hennes) Når etterforskningsdelen av historien heller ikke engasjerer nevneverdig og det hele får en altfor lettvint slutt, er det ikke så mye igjen å skryte av. Ikke engang det som pleier å være bonusen ved nye Walsh-bøker - oppdateringer om hvordan det går med de andre søstrene - er det særlig mye av. Dessuten lurer jeg på hvorfor Claire har flyttet tilbake til Dublin... Men Keyes skal ha ros for å holde orden på tidsperspektivet i bøkene - Claires datter Kate, som ble født i Watermelon som kom i 1995, er nå tenåring.

Dette var en gang et vakkert litterært vennskap, nå er det mest skuffelser. Spørsmålet er hvem av oss som har forandret seg...

Ingen kommentarer: