tirsdag 21. april 2015

Et dikt om Elise - og Camilla

Tom Lothrington - Et dikt om Elise
Hans L. Midbøe - Camilla
Camilla Collett - I de lange nætter
Mona Høvring - Camillas lange netter

Camilla Collett har vært en gjennomgangsfigur i vinterens lesning. I boken som utløste det er hun imidlertid bare en liten bifigur, mens bror Henrik spiller en større rolle. Hovedpersonen i Tom Lothringtons Et dikt om Elise er imidlertid - overraskende nok - Elise. Som i Elise Wolff, en av de ikke så rent få unge kvinnene Wergeland svermet for, og en av de som antas å å ha inspirert ham til Stella-skikkelsen. Boka kom i en kulturfond-eske og forsvant rett ned i vesken min uten å ha vært innom katalogen (den er behørig registrert der nå - og prakket på en lærer) - jeg så omslaget og innså at denne måtte leses. Jeg forventet og fikk en historisk roman som følger Elise både før og etter Wergeland, i tillegg fikk jeg en veldig tilstedeværende forteller som stadig kommer med små kommentarer hvor det synger av både humor, ironi og sarkasme - helt i min gate. Som når en av Elises øvrige beilere fpr sitt pass påskrevet: Som en annen Hamlet var han født på Kronborg slott. Ikke at det forklarer hans gemytt, men han er i alle fall av den typen som tenker seg om to ganger før han nøler. En av årets beste leseropplevelser så langt. 

Når jeg først var så godt inne i tidsånden fant jeg ut at det var på tide å ta tak i en bok som har stått på vent i hylla hjemme noen år - et kassert bibliotekseksemplar av Hans L. Midbøes Camilla. Den vant i sin tid (1987) Aschehougs konkurranse om beste kjærlighetsroman, og handler om forholdet mellom Camilla Collett (da Wergeland) og Johan Sebastian Welhaven. Bokas består i all hovedsak av korrespondanse og dagboksnotater - mellom de to, fra dem til diverse andre venner og slektninger og mellom andre som kjente en eller begge av dem og/eller hadde noe å si i sakens anledning. Det er mange som får komme til orde og det er ikke alltid like klart hvem det er som fører ordet og hvem det snakkes (skrives) til. Skrivestil og ordvalg er stort sett veldig tidsriktig og jeg lurer stadig på hvorvidt det er autentiske dokumenter som er gjengitt, men ikke noe sted på eller i boken står det noe som bekrefter eller avkrefter mine mistanker. Helt på slutten kommer det imidlertid en passasje jeg gjenkjenner fra I de lange nætter og et søk i atekst bekrefter det - hele boka er faktiske historiske dokumenter, satt sammen av en pensjonert litteraturforsker. Egentlig føler jeg meg litt snytt - dette er slett ikke noen roman, og i tillegg er den tunglest og forvirrende. Hvordan den kunne vinne en kjærlighetsromankonkurranse skjønner ikke jeg...

Camilla Collett var faktisk bokaktuell i fjor - i Camillas lange netter, som er Mona Høvrings oppdaterte versjon av Colletts selvbiografiske I de lange nætter. Jeg begynte på Høvrings bok, som består av små kortprosatekster basert på Colletts lengre kapitler, men innså etter to sider at hvis jeg ville ha skikkelig utbytte av den burde jeg lese originalen først. Som sagt, så gjort. Erindringsboken som tar form av små fortellinger rettet til andre søvnløse (derav tittelen) kom ut i 1862 og er mer en samling enkeltepisoder og tanker enn en sammenhengende selvbiografi. Høvrings bok følger disse episodene i korte fortettede versjoner i et veldig modernisert språk - og det er her jeg sliter litt. Alt er fortsatt lagt i munnen til Camilla Collett, og Høvrings språk er et veldig radikalt bokmål, mye a-endinger og diftonger (samt noen kraftuttrykk som aldri noensinne ville krysset leppene (knapt nok tankene) til en kvinne av borgerskapet) - det skurrer litt for mye. Jeg skjønner jo at moderniseringen er hele poenget, men for meg ville et mer konservativt bokmål fungert bedre i denne sammenhengen - idéen og gjennomføringen for øvrig er jo veldig god. (når sant skal sies blir jeg litt distrahert av såpass radikalt bokmål i de fleste sammenhenger, mvh språksnobb).

Jeg hadde alle intensjoner om å også inkludere Nils Fredrik Dahls bok om Bernhard Herre, som var omgangvenn av (og ulykkelig forelsket i) Camilla Collett, men dit har jeg visst ikke kommet ennå...

Ingen kommentarer: