mandag 25. september 2017

Lesemåned august 2017

*skynder meg å få ut augustoppsummeringen før september er over*

Åtte bøker ble fasiten i august også, hele fem av dem fra biblioteket. En verdernskrig og en revolusjon, en stor satsleder og siamesiske tenåringstvillinger. En dronning, en hverdagskvinne og en elsket forfatter. Fra det lett og underholdende til det tunge og egentlig ganske forvirrende... Fem kvinner og tre menn, en engelsk og to svenske.

Sarah Crossan - En
En av Sarah Crossan er en ungdomsbok om to 17 år gamle siamesiske tvillinger som begynner på high school etter mange år med hjemmeundervisning. Innholdsmessig vil den litt for mye - i tillegg til de åpenbare temaene identitet, vennskap, å passe inn og forelskelse (aldri en ungdomsbok uten...) har vi også en lillesøster med anoreksi, en far med alkoholproblemer, en venninne med HIV, en familie med økonomiske problemer, og på toppen av alt dette kommer så bokas egentlige hovedplott, det som endrer alt. Jeg skjønner tidlig hvor det vil ende (sannsynligvis vil det ikke være like åpenbart for tenåringsleseren den er beregnet på), men det hindrer meg jo ikke i å sitte på balkongen og prøve å gråte så lydløst at naboen ikke skal legge merke til det... Det som hever boka over mengden (i tillegg til det unektelig nokså originale valget av hovedpersoner) er det litterære grepet - dette er en roman i diktform. (lånt på biblioteket)




En - ungdomsroman med kapitteldikt (diktkapitler?)


Walter Graebner - Min venn Churchill
Denne lille boka kom ut i 1965. Det er ikke en klassisk biografi, mer en samling anekdoter og personlige minner fra etterkrigsårene - ganske underholdende, han var jo en smule eksentrisk. I bunn og grunn en morsom bagatell, om mannens vaner, uvaner og andre særheter i godt voksen alder, inndelt i kapitler som Churchills dag, Churchill som vert og Churchill i ledige stunder. Jeg fant den på jobben, om den fortsatt har noe på et vgs-bibliotek å gjøre er jeg ikke så sikker på... (lånt på biblioteket)

Ralf Rothnmann - Å dø om våren
Krigsskildringer trenger ikke blodige slag og store ord - det blir egentlig mer gripende og effektfullt uten. 17 år gamle Walter blir tvangsvervet på en dansefest, blir sjåfør for hæren og kommer aldri helt fram til fronten den siste krigsvåren, men får med seg nok av krigens grusomhet likevel. Den er en bok jeg er glad for at jeg leste, men jeg vil helst ikke lese sånne bøker for ofte... (lånt på biblioteket)

Susannah Carson (red.) - A truth universally acknowledged
En samling med Jane Austen-essays fra kjente forfattere og litteraturskribenter - mye interessant, jeg kjenner behov for noen gjenlesninger... Det eneste som irriterte meg var at det ikke er oppgitt når de forskjellig er skrevet, det hadde vært nyttig å fått plassert dem i en litt større kontekst. Om et essay er skrevet på 30-tallet eller 90-talle har litt å si... (egen bokhylle)

Kristoffer Leandoer - September
Det starter med en døende kvinne i en sykehusseng. Boka veksler mellom nåtid (bokas nåttid, vel å merke, et sted på 70-tallet. Det tok litt tid før det falt på plass for meg) og fortid - veien fra hvem hun var til hvem hun ble. Lett er som alltid et relativt begrep når man snakker om litteratur, men selv om temaet høres veldig tung ut er ikke boken tung å lese, språk og fortelling glir godt, med formuleringer jeg innimellom var fristet til å spre videre på snapchat underveis. En livsskildring som uten å være spektakulære på noe vis likevel ble en fin historie. (egen bokhylle)


Lese-ute-sesongen forsetter, her ved Frognerkilen.

Inger Bråtveit - Alice A4
Dette var en merkelig bok... Om 15 år gamle Alice som treffer en eldre mann og innleder et forhold til ham. Den fortelles i første person, dels av Alice (15) og del av Alice (voksen), så vidt jeg har skjønt. Kapitler på maks en side, en del er bare en setning. Full av bilder og allegorier, epler og tåresjøer og trær som vokser i boligblokker. I følge baksiden går boka i ein meddiktande, mytologisk og ulogisk dialog med Alice i Eventyrland - et teselskap her, et Wonderland der, kjæresten er i ferd med å utvikle kaninører... Jeg trodde det var en ungdomsbok, det er det hekt klart ikke. Mest for den avanserte leser som liker å tolke og analysere - jeg er ikke overbevist om at den leseren er meg. Jeg kom meg gjennom den, men jeg er fortsatt ikke så sikker på om jeg egentlig skjønte den... (lånt på biblioteket)

Philippa Gregory - Jungfruns älskare
Philippa Gregory skriver som vanlig om britiske kongeligheter, denne gangen om dronning Elizabeth I og hennes forhold til Robert Dudley, jarlen av Leicester. Gregorys dronning framstår som så mye svakere og mer hjelpeløs enn jeg er vant til å se henne omtalt og som en så stor kontrast til de sterke, selvstendige kvinnene Gregory vanligvis maner fram at det, sammen med enkelte veldig bastante konklusjoner, kommer litt i veien for lesningen. Jeg får akutte behov for å finne ut i hvor stor grad hun har historisk dekning for det, og i den forbindelse kan jeg varsle at fortsettelse følger i septemberoppsummeringen... (egen bokhylle, gammel salgskupp)

Helen Rappaport - 1917 Petrograd : Fanget i den russiske revolusjonen

Utbruddet av den russiske revolusjon, sett fra de vestlige statsborgerne (diplomater, journalister, sykepleiere og forretningsfolk, for det meste) ståsted og basert på deres brev og dagboksnedtegnelser. Det er et interessant perspektiv - øyenvitneskildringer og hverdagsliv gir et annet bilde av store begivenheter, selv om det ble litt vel mange personer å holde styr på (og bibliotekaren har jo litt problemer med at den flere sider lange oversikten over hvem alle var er ordnet etter fornavn...). Hvorvidt det er forfatter eller oversetter som skal ha mest skyld for tidvis ganske klønete språk og formuleringer skal være usagt, men de irriterende fotnotene får nok forfatteren ta på sin kappe. Det er mange av dem, og stort sett inneholder de unødvendige og/eller irrelevante tilleggsopplysninger (som at en av personene som dukker opp i fortellingen var overlevende fra Titanic. ). Er det ikke interessant nok til å fortjene plass i hovedteksten har det ikke noe i boka å gjøre, det er bare forstyrrende. (lånt på biblioteket)


Dessuten ramlet jeg innom (ok, det var en svært bevisst og oppsøkende handling) forlagenes boksalg. Sånn kan det gå...

onsdag 6. september 2017

Mummipappa på Stockholmseventyr?


Haffsårkestern lå fortøyd ved Skeppsholmen i sommer...


(Skjønner du ikke sammenhengen? På tide å (gjen)lese Mummipappa på eventyr.)

(Til glede for James Bond-tilhengere kan jeg opplyse at Xenia Onatopp lå noen meter bortenfor...)


søndag 3. september 2017

Lesemåned juli 2017

Jaja, så er jeg en måned på etterskudd igjen... I juli var jeg i India på 1800-tallet, på Svalbard på 1930-tallet, i regency-England, Berlin under krigen, en tur i sørstatene og i Sverige - sistnevnte både på boksidene og i virkeligheten. Fem damer og tre menn, fire på svensk, to engelsk og to norske. Utendørslesningssesongen fortsatte, til overrasket glede for en amerikansk turist på Skeppsholmen: -Are you really reading a book?! These days you only see people sitting with their phones...

Fanny Parkes - Begums, tigers and white mughals
Fanny Parkes var en engelsk kvinne som reiste til India med sin mann i 1822 og bodde der til 1839. Hele den tiden førte hun dagbok, primært med tanke på moren i England. Hun ble fascinert og betatt av India, reiste mye rundt, lærte seg å kommunisere på de lokale språkene og fikk kontakt med innfødte indere på en helt annen måte enn de fleste britene på den tiden. Blant annet var hun en av svært få som fikk innpass også i zenanaene, hvor de høyerestående kvinnene levde i isolasjon fra samfunnet. Mye spennende lesning, samtidig som det bærer litt preg av å ikke være skrevet for offentliggjøring - som dagbøker flest blir det litt usammenhengende og ustrukturert. Og selv om Parkes var usedvanlig åpen og interessert var hun også et produkt av sin tid, mao en britisk kolonialist, og klarer aldri helt å frigjøre seg fra det perspektivet det gir henne på mennesker og skikker. (Egen bokhylle, åpenbart et bruktkjøp, selv om jeg ikke husker når og hvor).

Erik Lewin - Almedalen har fallit
Almedalen har fallit er en terrorthriller, en genre det ikke finnes mye av på mine leselister... Men jeg ble nysgjerrig på settingen og historien - en terroristgruppe inntar Visby under Almedalsveckan og har store deler av Sveriges politiske elite som gisler - spennende og skremmende. Forfatteren er tidligere etterretningsoffiser og har nok stålkontroll på det faglige, men litterært blir jeg ikke overbevist. Dette er kiosklitteratur i den motsatte ende av skalaen enn dameromanene - stereotyper og klisjeer, omstendelige forklaringer og lettvinte løsninger, men i motsetning til dameromanene minimalt med følelser og skildringer. Her kan desperate sivile bli meid ned i en bisetning uten at noen egentlig bryr seg... I det hele tatt blir det litt for blodig og kaotisk og forvirrende og søkt for min smak. Mulig det kunne blitt en ok actionfilm, men for at en sånt scenario skal kunne fungere i bokform kreves det mer skildringer, mer detaljer, mer følelser og flere menneskelige reaksjoner. Og selv om ektefeller til høytstående militære må leve med at de reiser bort plutselig og uventet og blir borte på ubestemt tid uten å gi så mye lyd fra seg, er det virkelig sannsynlig at når en mann ikke kommer hjem etter en vanlig joggetur vil konemor bare trekke på skuldrene og ikke reagere på at hun ikke hører noe fra noen på en uke...? For ikke å glemme politiets øverste forhandler som er topputdannet i faget hos FBI og Scotland Yard det ene øyeblikket, og i det neste (typ på neste side) anse det som et stort problem å måtte føre forhandlingene på engelsk... (Nyinnkjøpt)


Utendørslesning: Almedalen har fallit på Skeppsholmen.

Lena Einhorn - Blekingegatan 32
Årets ferielektyre på Stockholmstur. Den handler om Greta Garbos ungdomstid og tidlige karriere, men vekt på årene som skuespillerelev ved Dramaten og det svært nære vennskapet med studievenninnen Mimi Pollak. 20-talls Stockholm, teater, godt skrevet biografisk roman med et dryss av glamour - hva er det ikke å like her? Adressen i tittelen er Garbos barndomshjem - det ligger på Söder, den samme bydelen som vi bodde i nå. Ikke helt tilfeldig valgt reisebok... (egen bokhylle)


Jane Austen - Mansfield Park
Den siste av Austens store som jeg ikke hadde lest, resten leste jeg som tenåring. Jeg fant en bussbillett fra 2000 i boka, det var tydeligvis da jeg begynte på den sist... Den er jo typisk Austen i det at det egentlig ikke skjer så mye veldig lenge, og så baller det på seg i de siste kapitlene og alle får som fortjent, på den ene eller andre måten. Fanny Price er ikke den mest engasjerende av Austens heltinner, men man får jo sympati for henne. (egen bokhylle, kjøpt på Island i '97)


Utendørslesning: Mansfield Park ved Køge Å.

Victoria Benedictson - Pengar
En av mine mange tilfeldig kjøpte svenske pocketbøker. Jeg trodde, ut fra omslag og baksidetekst, at det var en historisk roman, og syntes forfatteren hadde så veldig tidsriktig språk. Så sjekket jeg - den var utgitt første gang i 1885... Om den unge kvinnen og ekteskapet, et sted mellom Skrams Forrådt og Ibsens dukkehjem. Jeg ser at det er en godt skrevet bok, uten at den egentlig gjør det helt store inntrykket. (egen bokhylle)


Utendørslesning: Pengar i Frognerparken.

Estrid Ott - Siri på Svalbard
Jeg som trodde at enhver ungpikebok skrevet på 30-tallet måtte ende i romantisk lykke - men det er kanskje fordi de fleste jeg har lest har hatt en heltinne litt eldre enn 14 år... Siri er oppvokst på Svalbard og maser seg til å få bli igjen på Svalbard sammen med far gruveingeniør når mor og søstrene skal tilbringe vinteren i Oslo. Hun drar på eventyr med venninnen Beia (med og uten lov - men far er stort sett ganske forståelsesfull og tilgivende), følger med far i gruva og på turer utenfor byen og drømmer om å bli gruveingeniør - hvorfor skal hun ikke kunne bli det bare fordi hun er jente?! Siri er en av de tøffeste bokheltinnene jeg har vært borti uansett tidsperiode - hun og Tonje Glimmerdal hadde nok blitt gode venner. Jeg tenkte dette skulle være litt nostalgisk moro, men det var faktisk ganske spennende lesning - ikke minst lærte jeg masse om gruvedriften på Svalbard. Tror jeg skal prøve å dytte denne på søster som høytlesningsbok for niese (9)... (nyinnkjøpt brukt)


Otto de Kat - Besked från Berlin
Dette er en tynn liten flis av en bok, men her sies masse med få ord og mellom linjene. Hva gjør man når det er krig og man tilfeldigvis får informasjon som kan endre krigens gang? Hva gjør krigen med enkeltmennesket, i stort og smått? Diplomati og hemmeligheter, moral og tunge avgjørelser, krig og kjærlighet og ingen fasitsvar. (egen bokhylle)


Edward Kelsey Moore - Søndager med The Supremes
En nokså standard underholdningsroman (kan jeg kalle den dameroman når den er skrevet av en mann?) om tre (nå) voksne venninner i sørstatene,, selv om den prøver seg på noen originale grep med varierende hell. Forfatterens behov for å bruke minst fire setninger der det hadde holdt med en (Gud forby at leseren på noe tidspunkt skal måtte være i nærheten av å skulle tenke seg til noe på egen hånd) og mitt behov for å pusse tennene etter at alt faller på plass for alle til slutt bekrefter sjangeren... Det hadde sikkert vært bedre å lese den på engelsk (for å slippe oversettelser som the South [sørstatene]= Syden...), men det var nå denne utgaven vi hadde på jobben. (lånt på biblioteket)

torsdag 10. august 2017

Bruktbokbonanza

Det blir uunngåelig en del bokinnkjøp i løpet av ferien, både borte og hjemme. I år var en uvanlig stor andel bruktbøker, men resultatet må vel likevel kunne kalles ganske variert.

De virkelig gamle


Jeg fant en fin 1923-utgave av Herman Wildenveys Ildorkesteret på Fretex og koste litt med den, minnet meg selv på utvalget Wildenvey-bøker som allerede står i bokhyllen hjemme og satte den pent tilbake på hyllen og gikk. Tre dager senere hadde jeg visst ombestemt meg...

Da jeg fant en årgangs-Ibsen på et antikvariat i København var det derimot ingenting å lure på - selvfølgelig trengte jeg en utgave av Brand fra 1866.

De skjønnlitterære


Manuset til West Side Story - jeg trenger vel egentlig ikke forklare hvorfor? 

Det er jo opplagt at en Ian McEwan-bok jeg ikke har lest ikke kan bli igjen i restekassen. The comfort of strangers ble utgitt i 1981, jeg er litt redd for at vi er i Ian Macabre-territorium...

Jeg fikk litt lyst til å lese Dekameronen etter å ha sett Nationaltheatrets oppsetning i vår. Men den er omfangsrik og gammel, så da jeg kom over en dansk utgave med 30 av de hundre historiene, virket det som et mer overkommelig sted å begynne.

Jeg har hverken hørt om den chilenske forfatterern Hernan Rivera Letelier eller boka Filmberätterskan, men den var liten og veskevennlig og jeg burde lese mer utenfor den vestlige kultursfæren.

Sakprosaen

 

Egentlig er første tommelfingerregel når jeg handler bøker på tur uten bil at de skal være små og lette, aller helst pocket. Frank Morleys Literary Britain : A reader's guide to writers and landmarks er stor, tung og innbundet, men jeg kunne jo ikke leve uten...

Jeg hevder gjerne at man lærer noe av hver eneste bok man leser, nesten uavhengig av bokas kvalitet. Selv lærte jeg for eksempel mye om dronning Elizabeth I spesielt og 1500- og 1600-tallshistorie generelt av Skye O'Malley-serien til Bertrice Small - Superstjerne-bøkerj eg leste som tenåring (de samme bøkene lærte meg forøvrig nok om hvit slavehandel til at jeg kunne ta den litt overlegne Men dette har jeg da visst om lenge... da Vetle Lid Larsen kom med 1001 natt for noen år siden. Han leste kanskje ikke husmorporno i tenårene...) Men uansett hvor historisk korrekte romaner er (og der har jeg blitt positivt overrasket mer enn en gang) er det jo greit å lese litt faktisk historie også. The Tudor Age kan sikkert gi meg andre knagger å henge den britrske kongerekka på enn hvilke Small-karakterer de omgikkes på varierende intimt nivå...

Kvinnehistorie er jo en gjenganger i bokhylla - Catrines intressanta blekhet : Unge kvinnors mötenmed de nya kjärlekskraven 1750-1830 får pluss både for tittel og for Jane Austen-koblingene.

Jeg er litt usikker på hvor gammel en nyhet må være for å gå fra å være sladder til å bli sosialhistorie, men Earls and girls : Dramas in high society har nok passert den grensen med god margin...

Barneavdelingen


Jeg har inntrykk av at det knapt er noen på min alder som ikke hadde et forhold til boka Jorda rundt med Elizabeth og Martin som barn (dere er klar over at det kom en voksen-utgave også? Red Admiral). Pitcairn : Mytteristenes øy var oppfølgeren - jeg har vage minner om at det kan ha vært et tv-program også...? Et kjapt nrk-søk måtte til - jeg fant, jeg fant! Sognet være NRK og deres omfattende arkiv...

Siri fra Svalbard utkom første gang i 1939, dette er en GGP-utgave fra 1965. Forfatteren er overraskende nok dansk, og har skrevet mer i samme genren og med samme sans for allitterasjoner  - andre titler inkluderer Lofot-Lise og Inga Islandsfarer. Siri er 14 år, elsker Svalbard og vil bli gruveingeniør som sin far - en av de tøffeste barnebokheltinnene jeg har vært borti, uansett årstall.

De nye


Det måtte jo bli jo et par nye bøker også - men for en gang skyld ble det bare én -1 - svensk pocketbok...

Almedalen har fallit av Erik Lewin plukket jeg med meg fordi jeg syntes utgangspunktet var interessant - en gruppe terrorister inntar Visby på Gotland under Almedalsveckan, med hele den svenske  eliten er samlet innenfor ringmurene. Dessverre levde den mer opp til fordommene mine om genren  generelt enn til forventningene til akkurat denne boka.

Lila av Marilynne Robinson vet jeg egentlig ingenting om, den ble bare på mystisk vis med meg ut av en bokhandel i Køge. Den ser ut til å være den del av en (frittstående) serie - kanskje det må bli følgek

søndag 30. juli 2017

En gjenglemt elefant


Jeg følger en blogg som heter Forgotten bookmarks, hvor en bruktbokhandler viser fram alt han finner gjenglemt i gamle bøker - bilder og handlelister og faktiske bokmerker. Med min hang til å kjøpe brukte bøker hender det jo at jeg også snubler over et og annet, sist dette julekortet (Much love, David + Marie) med en elefant. Passende nok i en reiseskildring fra India, med relativt høy elefant-frekvens...

torsdag 20. juli 2017

Lesemåned juni 2017

I juni leste jeg bare fire bøker, alle romaner, men jeg var både i Norge og Tyskland under krigen, i Glasgows tidlige 1800-tall, i bohemenes Paris og i Sri Lankas borgerkrig på 1980-tallet. To på norsk og to på engelsk, to kvinner og to menn, fire gode leseopplevelser.

Ingrid Storholmen - Her lå Tirpitz 
Her lå Tirpitz foregår (naturlig nok) ombord på Tirpitz og er en kollektivroman full av forskjellige stemmer - menige og offiserer om bord på skipet, men også mennesker i land både i Norge og Tyskland. Fortellerstemmen skifter i nesten hvert eneste avsnitt - jeg begynte å lese og tenkte at dette blir komplisert å holde styr på. Men jeg har slukte boka på to dager, så så veldig vanskelig var det visst ikke... Alle disse fortellerstemmene og deres bruddstykker av historier - til sammen blir de ikke bare fortellingen om Tirpitz, men fortellingen om Tyskland før, under og etter krigen. Kan man lite om krigen er ikke dette boka man begynner med, men jo mer man har lest før, jo mer fyller man på egen hånd ut det som bare antydes, hintes til og ligger mellom linjene. Anbefales - og jeg skal bli flinkere til å dytte den på elever som skal ha særemne om krig. (lånt på biblioteket)

Catherine Czerkawska - The physic garden
Jeg blir så fornøyd når bøker som helt tilfeldig ramler min vei (her: den lå på et salgsbord og hadde fin forside) uten at jeg vet noe om dem blir så gode leseropplevelser, selv om den var noe helt annet enn jeg var forberedt på. Vi er i Glasgow, primært i universitetshagene og deromkring, ca 1800. Om vennskapet mellom en gartner og en doktor, om klasseskiller, kjærlighet, svik, hager og vitenskap. Veldig løst basert på faktiske personer, og med et litt gammeldags og skotskinfluert språk som kler tidsperioden historien foregår i. Fortalt retrospektivt mange år senere av gartneren - det hintes stadig om hva som kommer, men lite avsløres primaturt. Jeg aner og jeg tror, men jeg vet ikke - og jeg liker den måten å fortelle en historie på (egen bokhylle)

Pierre La Mure - Moulin Rouge
Jeg tilbragte noen dager i Paris, nærmere bestemt på Montmatre, sammen med Henri Toulose-Lautrec i kunstnermiljøet sent på 1800-tallet. Ikke i form av en samtidig skildring, men en roman utgitt i 1950 - noe ord som negerarbeid og backfish tydelig sladrer om. Dessuten var det nytt for meg at den norske måten å stave cancan på en gang i tiden var... Mye kjente navn (og navn som sikkert burde vært kjente), men jeg måtte ty til både oppslagsverk og google for å få på plass alle billedreferansene. (egen bokhylle, loppemarked)

Shyam Selvadurai - Funny boy

Det er noe med å lese om steder og hendelser jeg vet så lite om, selv om det skjedde i min levetid - her: borgerkrigen i Sri Lanka. Arjie vokser opp på Sri Lanka på 80-tallet, en yngre sønn i en privilegert familie. Han foretrekker å kle seg ut sammen med sine yngre kusiner, spille teater og lese romaner heller enn å spille cricket med broren og fetterne,og innser etterhvert at han finner gutter mer tiltrekkende enn jenter. Og jo eldre han blir, jo mer nærgående blir borgerkrigen. Gripende både som roman og som opplysende historie - jeg har jo hørt om borgerkrigen i media, men dette er første gang jeg har følt at jeg skjønner litt av hva den handlet om. (nyinnkjøpt)

torsdag 29. juni 2017

Lesemåned mai 2017

Åtte bøker i mai mot bare fire i april tyder på at jeg har lest mye mer den siste måneden, ikke sant? Eller så handler det mye om at jeg i mai fullførte to 800+-siders bøker som i all hovedsak ble lest i april... Mennene var i klart overtall (6-2) denne måneden , det skjer ikke så ofte. Jeg har truffet både konger, dronninger, presidenter (ihvertfall en) og guder, samt en viktoriansk prostituert og en 70-tallskvinne - begge med ambisjoner - på svensk, engelsk, nynorsk og bokmål.

Kristina Sandberg - Ta itu
Gjennombruddsromanen til Sandberg, som en kvinnen bak deen Augustprisbeløpnnede og særdeles nlesverdige Att föda ett barn-trilogien, som jeg leste og elsket for noen år siden. I motsetning til trilogiens Maj er Maria ingen hemmafru, hun er utearbeidende og kunsthistoriestuderende tobarnsmor i selvrealiseringens og kvinnefrigjøringens 70-tall - uten at det nødvendigvis gjør livet hennes så mye enklere... (nyinnkjøpt)

Michael Faber - Rosenrød og liljehvit
Jeg har hatt Rosenrød og liljehvit stående i bokhylla i årevis, mener å huske at det er en glemte-å-avbestille-i-bokklubben-bok (jeg har noen av dem). I mitt hode har det vært en underholdningsroman - relativt lettlest, kjekk å ha på en regnværsdag-kategorien (jeg har noen av dem også...). Da jeg endelig begynte på den innså jeg fort hvor feil jeg hadde tatt - dette er litteratur av adskillig høyere kvalitet, språklig original og spennende og en historie som beveger seg langt utover klisjé-situasjonen (viktoriansk prostituert møter adelsmann) den vagt tar utgangspunkt i. Viktoriatiden skildres med en sånn detaljrikdom at man både kjenner og lukter det (en nokså blandet fornøyelse i horestrøkene, om man kan si det sånn...), det er en språklig fortellerkvalitet i en klasse man ikke treffer på så ofte og en handling som tar en ny vending hver kan man tror man har skjønt hvordan det vil gå. Det er jo en skam at denne har stått i forsømt i bokhylla i ti år (men omslaget i rødt og svart med en uklar naken dame får ta sin del av skylda - det gjør ikke boka noen tjenester). (egen bokhylle)

Arne Norlin - Familjen Bernadotte
En lättsam historiebok kan bety så mangt - i denne sammenheng er man nokså lättsam med både fakta, formuleringer, rekkefølge og sammenheng. Som når den ikke blir enig med seg selv om hvorvidt prins Carl Philip er nummer tre eller fire i arverekkefølgen (han er nummer fire), når det sies at prins Gustaf Adolf var slektens første dyslektiker til tross for at det tidligere i boka står om ordblindheten til den ti år eldre Folke Bernadotte, eller når kapittelet om dronning Silvia avsluttes med den mildt sagt syrlige setningen Och hennes skönhetsoperationerska vi som sagt inte skriva något om. Boka er bygd opp med et kort kapittel om hver person, noe som gjør at sammenheng og kronologi kommer i annen rekke og gjør boka uoversiktlig. Interessant materiale, men formen og fokuset gjør at det føles mer som en litt omfattende utgave av Se og hør enn en historiebok. (nyinnkjøpt)

Robert Dallek - John F. Kennedy : An unfinished life
Jeg har jo lest litt om Kennedy-familien før (her, her og her , samt en samlebiografi jeg tydeligvis aldri skrev om etterpå), men ikke så mye bhvor JFK selv står i fokus. Denne biografien hevde å skulle avsløre den ekte Kennedy med alle comtradictions and complexities, inkludert sannheten om både his troubled marriage og alle damehistoriene. I praksis er det en (litt for) detaljert politisk biografi, men lite fokus på andre ting. Her er ingen morsomme eller interessante anekdoter om privatpersonen JFK, bryllupet blir unnagjort i et par retrospektiv bisetning (Han hadde giftet seg året før...) og når presidentens sønn dør dagen etter fødselen refereres det bare til i sammenheng med hvordan det preget folkets oppfatning av ham. Er ikke dette også ganske vesentlige episoder i et menneskeliv, selv for en president? Men jeg har fått vite mer om amerikansk politikk på 50- og 60-tallet enn jeg noen gang har hatt behov for... (nyinnkjøpt, Fretex)

Francis Spufford - The child that books built
Dett var en bibliomemoir som var adskillig mer faglig og teoritung enn jeg var forberedt på. Nå er heldigvis leseutvikling hos barn (og litteraturteori og -sosiologi generelt) et emne som interesserer meg, ellers hadde jeg nok syntes den ble i overkant tung --særlig ut fra forventningene jeg hadde på forhånd. Der bøker av denne typen ofte primært handler om utvalgte leseropplevelser og enkeltbøker er denne mer generell (selv om de litterære referansene er mange) med fokus på forfatterens utvikling og vekst som leser og menneske - og sammenhengen mellom disse. (egen bokhylle, bruktkjøp)

Laura Barnett - The versions of us
The versions of us er en Sliding doors-variant med tre versjoner av samme historie - jeg leste tilfeldigvis om den midt i Tenk om-tåka, og det falt seg så naturlig å bestille den... Der irriterer meg at boka alt i de første kapitlene bryter med sine egne premisser - hvis utgangspunktet skal være å vise hvordan ett valg kan sende livet i ulike retninger må jo valgsituasjonen og alt som har skjedd før den være akkurat den samme, men det er tydeligvis ikke like viktig for forfatteren som for meg. De tre versjonene er dessuten litt for like, jeg må stadig bla tilbake for å holde dem fra hverandre. Det hjelper heller ikke at den etterhvert går i overkant raskt fram - plutselig har det gått ti år her og seks år der. Tanken er god og den glimter til innimellom, men alt i alt blir det litt for rotete og uoversiktlig (og litt for klisjépreget) til å overbevise meg (egen bokhylle)



Jon Fosse - Edda
Jon Fosse har klippet friskt i Edda og skapt en scenisk versjon, som var utgangspunktet for Robert Wilsons oppsetning på Det Norske Teatret i vår. Jeg både så stykket og var på lesningen av boka, men begge deler var jo redigerte og forkortede utgaver - selvfølgelig trengte jeg å lese hele teksten også. Man kommer jo ikke unna at Fosses ordknappe stil og den norrøne tradisjonen har noen fellestrekk. De kler hverandre, for å si det sånn. (nyinnkjøpt)

William Shakespeare - As you like it
Nytt avsnitt i Shakespeare-prosjektet. Jeg så Nationalteatrets overflødighetshorn av en leken og anakronistisk  oppsetning samtidig, og innså at alle artige påfunn til tross var det fortsatt teksten - Shakespeares 400 år gamle ord og vitser - jeg lo best av. Mulig verdens forandrer seg, men menneskene er i bunn og grunn de samme... (egen bokhylle)

tirsdag 20. juni 2017

Dagens bunke


Leser. Har lest. Skal lese. Har nettopp kjøpt (med alle intensjoner om å lese før eller senere).

Det lille utvalget som hadde samlet seg på, i og rundt stuebord og sofa i løpet av de siste ukene...

torsdag 25. mai 2017

Prosjekt Shakespeare - annen rapport

Første rapport (Romeo og Julie og Macbeth)

Shakespeare-prosjektet mitt, med utgangspunkt i Inger Merete Hobbelstads essay-samling Å leve med Shakespeare går videre, litt i rykk og napp.

Stor ståhei for ingenting
Det var første gang jeg var på kino helt alene. Året var 1993 (ergo var min alder ca 13), stedet var passende nok Filmteatret og filmen var Stor ståhei for ingenting - i Kenneth Branaghs sprudlende, solfylte utgave. Kjærligheten var umiddelbar (morsomt nok gir Hobbelstad, som er samme årgang som meg,  uttrykk for mye av den samme tidlig-tenåring-begeistringen i sitt essay), noe som bidro til at dette var et av de første Shakespeare-stykkene jeg faktisk leste. Når det gjaldt karakterene var min lojalitet delt - Claudio og Hero var jo det typisk romantiske, vakre paret (jeg hadde en plakat av Claudio, spilt av Robert Sean Leonard på veggen lenge. Da han 15 år senere dukket som den godt voksne og ikke voldsomt romantiske legen Wilson i House lo jeg godt -da jeg endelig kjente ham igjen), men de kom likevel litt i skyggen av Beatrice og Benedick - rappkjeftethet og sarkasme har alltid stått høyt i kurs hos meg. Når jeg gjenså filmen enda en gang oppdaget jeg at ting har endret seg - i en alder av 36 finner jeg Kenneth Branaghs Benedick mest tiltrekkende på alle måter. Akk, hva alderen gjør med en...


 Med dette utgangspunktet var det ikke til å unngå at jeg hvinte og fikk akutte behov da jeg kom over Marina Fioratos roman Beatrice and Benedick, som vil være en forløper til Shakespeares stykke. Det antydes jo at Benedick og Beatrice har en felles fortid, og Fiorato skriver sin tolkning av den. Jeg var i utgangspunktet positiv, men entusiasmen min minsket jo lenger bort fra utgangspunktet hun skrev seg. Det blir rett og slett så mørkt og dystert og alvorlig at jeg sliter med å tro på at det kan bli så lett og lystig etterpå - og det det i det hele tatt handler om de samme personene. Særlig Don Pedro får ufortjent hard medfart. Du skal ikke komme her og være slem med karakterer jeg er glad i...

Som dere vil
Siden jeg akt hadde billett til Nationaltheatrets oppsetning av Som dere vil, avvik jeg fra min plan om å la essayenes rekkefølge bestemme lesingen. Dette er et stykke jeg ikke hadde noe forhold til i noen form, så jeg stilte på teatret med (nesten) helt blanke ark. Kvinne kler seg ut til mann som later som om han er kvinne og benytter anledningen til å oppdra mannen hun er forelsket i. Forviklingskomedie på høyt nivå, med et mildt sagt lekent forhold til kjønnsroller. Nationaltheatrets versjon er et anakronistisk overflødighetshorn i overkant fullt av idéer og innfall - noen burde kanskje husket uttrykket kill your darlings i tide... Interessant nok, alle sceniske knep tiltross, er det fortsatt teksten jeg ler mest av. Nok et bevis på at Shakespeare er en slitesterk herre. Jeg kom meg ganske greit gjennom originalteksten også - adskillig mer lettlest enn Machbeth, for å si det sånn...

For Shakespeare-noviser er begge disse stykkene et godt sted å begynne - morsomme, lette og med intriger som kunne drevet en såpeopera i minst en sesong...

onsdag 3. mai 2017

Lesemåned april 2017

Bare fire fullførte bøker i april høres såpass stusslig ut at jeg føler behov for å forsvare meg med at jeg er omtrent halvveis i en engelsk murstein av en biografi om John F. Kennedy. Det er ikke det at jeg har lest mindre enn normalt, men sidene flyr ikke akkurat når jeg leser om amerikansk innenrikspolitikk på 50-tallet... Av de bøkene jeg faktisk har kommet meg gjennom er alle skrevet av kvinner, tre er romaner og tre handler på en eller annen måte om bøker og litteratur.

Kenizé Mourad - I den døde prinsessens navn
I følge omslaget er denne historien om barnebarnet til den siste tyrkiske sultanen, løst basert på en sann historie, "en østlig Tatt av vinden", som ble en internasjonal bestselger på slutten av 80-tallet. Den er ingen stor litterær opplevelse (ikke minst mangler den den store kjærlighetshistorien man kan forvente ut fra Tatt av vinden-sammenlikningen, som jeg ikke helt kan skjønne begrunnelsen for), men det historiske er ganske interessant. Tyrkia og Libanon på 1920-tallet, oppløsningen av det ottomanske riket og ettervirkningene av første verdenskrig med de alliertes kontroll i Midt-Østen, India på 30-tallet med frigjøringskamp og krigsopptrapping.

Jeg er litt usikker på om det er oversetteren eller forlaget som skal idioterklæres når bokas tittel kommer tilbake som en viktig, meningsbærende setning i siste kapittel - og de ikke klarer å bruke samme ordlyd begge steder Originaltittelen er De la part de la princesse morte, den norske tittelen er I den døde prinsessens navn mens formuleringen som brukes i teksten er På vegne av den døde prinsessen. Og nei, jeg har ikke originalteksten foran meg så jeg kan sjekke at det er den samme formuleringen som brukes begge steder på fransk, men det er jo ganske åpenbart. Jeg lurer også på om problemet ligger hos forfatter, oversetter eller hovedperson når mannen som forlater henne i slutten av juni sier at han blir borte i minst seks måneder og hun forventer ham tilbake i september...

Boka sliter forøvrig med det mange "basert på en sann historie"-bøker gjør - et liv har ikke nødvendigvis, uansett hvor spennende og innholdsrikt det er, en god litterær spenningskurve, og det krever en god (bedre...) forfatter for å løse den utfordringen. Forøvrig et du at du leser en litt gammel bok når ord som hummus, burka og imam får forklarende fotnoter... (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Jen Campbell - The Bookshop Book
Dette er akkurat det det høres ut som - en bok som forteller om spesielle bokhandlere over hele verden. Spesialiserte og generelle, bruktbokforhandlere og kjeder, i kirker, på husbåter og med trykkerier og gårdsbruk. Nå har jeg lyst til å åpne min egen... (nyinnkjøpt, Fretex)

Marina Fiorato - Beatrice and Benedick
Bøker som referer til andre bøker er som regel alltid gøy. Bøker som går i direkte dialog med og spinner videre på eksisterende litterære verk er en adskillig vanskeligere balansegang - man skal skape et selvstendig verk uten å komme i direkte konflikt med (eller plagiere for mye fra) originalhistorien eller endre for mye på karakterenes personligheter. Marina Fioratos Beatrice and Benedick, som er en slags forløper til Shakespeares Much ado about nothing, starter lovende, men vandrer altfor langt vekk fra det meste. Det blir en altfor lang og mørk og komplisert historie som jeg ikke tror på at kan lede opp til det muntre, lette stemningen og hendelsene hos Shakespeare. Dessuten begår Fiorato et ganske ondskapsfullt og unødvendig karakterdrap på Don Pedro, og det er faktisk ikke greit å endre på handlingen i Romeo og Julie etter eget forgodtbefinnende... Antagelig ville jeg likt boken bedre (men fortsatt hatt en del innvendinger) om jeg ikke hadde kjent så godt til og vært så glad i Shakespeare-stykkene og -karakterene hun herjer med, men når man velger å skrive ut fra et eksisterende litterært univers må man jo regne med at det er noe leseren har med seg. (egen bokhylle)


Rabih Alameddine - En overflødig kvinne
Da alle arabiske jenter sto i kø og ventet på at Gud skulle dele ut genet som gjør alle desperate etter å gifte seg, mnå jeg har vært et annet sted, trolig oppslukt av en bok. 

Denne ene setningen på baksiden av boka overbeviste meg om at denne måtte jeg bare lese... En overflødig kvinne handler om en eldre kvinne i Beirut som har trosset konvensjonene og viet sitt liv til litteratur heller enn familieliv. Jeg likte den veldig godt - full av litterære referanser og sitater og et dryss sarkastisk humor, men også en interessant historie. Et bok som viser hvor mye vi mennesker har felles, på tvers av geografi, alder og tilhørighet. Den skjemmes litt av noe slurv i oversettelsen, noe som er litt ironisk i en bok som delvis handler om nettopp oversettelser... (egen bokhylle)

mandag 1. mai 2017

Sálmabók (Reykjavík, 1907)

 Da jeg skrev om mine bokinnkjøpsvaner forleden, var jeg inne på dette med å kjøpe bøker bare fordi de er gamle og fine, og gleden ved å spekulere på deres tidligere historie. I Göteborg i helgen fant jeg en ny bok i den kategorien.


Liten, svart og godt brukt - en islandsk salmebok fra 1907! Hvordan kunne jeg vel motstå den...


Jeg vet ikke om hun var bokas første og/eller eneste eier, men Auđur Finnbogadottir var hvertfall dyktig på kalligrafi.


Gullblomster på innsiden av permen.


Tittelbladet. Niende utgave, til kirke- og hjemmebruk.


Revne blader, rifter, hakk og bortslitte gullkanter. Den bærer preg av å ha vært flittig brukt - det gjør meg jo ikke mindre nysgjerrig på hvem og hvor og når - og på hvorfor og hvordan den dukket opp i en bruktbutikk i Göteborg.

søndag 23. april 2017

Lesemåned mars 2017

Seks bøker i mars - britisk 1900-tallshistorie og nynorsk teaterhistorie, Shakespeare og dameroman og et besøk i et russiskstyrt og førrevolusjonært Finland. To menn og fire damer, og med et (stort) nynorsk unntak var alt på engelsk. Dessuten kan jeg melde at lese-ute-sesongen er i gang.

Alfred Fidjestøl - Trass alt
Til tross for min umiddelbare glede da den kom, tok det meg litt tid (som i drøyt tre år...) å komme i gang med Alfred Fidjestøls 700-siders koloss om Det Norske Teatrets 100 første år. Jeg har hørt Fidjestøl snakke både om boka og om ulike sider av teatrets historie de siste årene, så noe var kjent stoff, men enda mer var nytt, ukjent og spennende. Jeg har kost meg, lært mye nytt, mimret om forestillinger jeg har sett og sørget over de jeg ikke fikk sett. Alfred Fidjestøl skriver like godt som han kåserer, med en strålende formuleringesvne og en personlig snert man ikke finner så ofte i sakprosa. (egen bokhylle)


Anne Sebba - That woman
Etter å ha sett henne i utkanten av flere dokumentarer om engelsk kongefamilie og sosietet, ble jeg så nysgjerrig på Wallis Simpson at det var på tide å finne ut mer, og Anne Sebbas biografi ble løsningen. Det var veldig interessant lesning - både alt rundt abdikasjonen og at hun sannsynligvis aldri hverken ønsket eller forventet å gifte seg med ham, men var innstilt på og fornøyd med å være kongelig elskerinne en periode for så å vende tilbake til sin (fantastisk tålmodige dørmatte av en) ektemann, og livet hennes før prinsen, hvor hun bl.a. bodde en periode i Kina og livnærte seg delvis som pokerspiller. Hun framstår ikke akkurat som noe elskelig vesen, men det gjør forsåvidt ikke prinsen av Wales heller. De var litt av et par, det virker ikke egentlig som den store kjærlighetshistorien man forventer av et forhold som fikk en mann til å velge en kvinne foran Englands trone. Tror jeg heller mot å være enig med de historikerne som mener at hun strengt tatt gjorde både England og verden en tjeneste da hun (riktignok svært mot sin egen vilje) endret kongerekkefølgen. Med en såpass tyskvennlig konge som Edvard VIII på tronen under krigen kunne historien fort blitt en annen... (nyinnkjøpt)

Wallis og Oscarsborg.

Helen Dunmore - House of Orphans
Klassekamp, sosiale forskjeller og litt kjærlighet i et russiskstyrt Finland på starten av forrige århundre er de viktigste stikkordene for denne romanen om Eeva, som da hennes revolusjonære arbeiderklassefar dør sendes til et barnehjem på landet og havner i tjeneste hos en progressiv lege. Egentlig sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest to romaner i en - Eeva på landet hos dokotren og Eeva i Helsingfors med barndomsvennen Lauri og hans revolusjonskamerater. To gode, interessante romaner, men jeg synes ikke Dunmore helt lykkes i å forene det i én sammenhengende historie. (egen bokhyll, bruktkjøp)


Årets første lese-ute-på-en-benk-i-sola-dag.

William Shakespeare - Macbeth
I rekken av Shakespeare-stykker jeg egentlig kjenner til, men stengt tatt ikke har lest. Maktkamp og intriger og drap og blod, samt et utvalg viljesterke og ambisiøse kvinner med blodige hender og/eller overnaturlige evner. (lånt på biblioteket)

Kate Morton - The forgotten garden
Smijernsportroman med hemmeligheter fra fortiden. Ikke en genre jeg beveger meg inn i så ofte, men man skal jo lese utenfor komfortsonen av og til... Min umiddelbare konklusjon er at dette ville ha vært en mye bedre bok om den hadde vært kortet ned med en tredjedel eller deromkring. Ikke fordi jeg har noe imot tykke bøker, men historien er så voldsomt overlesset av hendelser og personer og sammentreff og tidsplan og tilbakeblikk og livshistorier med svært varierende grad av relevans, i tillegg til at det strider mot genren å si noe som helst mellom linjene, at det ikke blir noe igjen for leseren å tenke seg til på egenhånd. Når den store avsløringen endelig kommer har jeg jo skjønt det for flere hundre sider siden, hintene er ikke akkurat diskret. For ikke å snakke om mannen som - surprise, surprise - dukker opp og det etter to setninger er åpenbart at selvfølgelig er det han den sorgtunge heltinnen finner lykken med på siste side... Dessuten stusser jeg litt på detaljer som hvor en fattigunge i London i 1900 har lært å lese og hvordan et epletre som er plantet i mai kan bære frukt i november samme år. Men samtidig leste jeg 600 sider på to dager, så noe er det jo som fenger... (egen bokhylle, gave)

Siân Evans - Queen Bees
I vinter og vår har jeg (gjentatte ganger) sett dokumentarserien Million Dollar American Princesses, om  amerikanske kvinner (gjerne med penger - cash for class) som giftet seg inn i britisk sosietet (se: Wallis Simpson...). Flere av dem brukte mye tid å drive salonger, dvs de var vertinner for selskap hvor interessante mennesker innenfor politikk, kultur og samfunnsliv kunne møtes og knytte forbindelser, diskutere og sladre. Queen bees forteller om seks slike sosietetsvertinner (både britiske og amerikanske) i England i før- og mellomkrigstiden, deriblant Nancy Astor, som også var Storbritannias første kvinnelige parlamentmedlem. Boka er litt rotete skrevet, når det fortelles seks forskjellige historier parallelt og alle foregår på noenlunde samme tid og i samme miljø blir det mange tråder (og navn!) å holde styr på, men det er interessant sosialhistorisk lesning. (nyinnkjøpt)

mandag 17. april 2017

Om bokinnkjøp

Vil jeg egentlig tenke for mye på bokinnkjøpene mine? Er det ikke tryggest å la være, og late som om jeg nesten ikke kjøper bøker - i hverfall ikke så veldig ofte...? (Spørsmålsliste funnet hos Elida)

* Kor kjøper du bøker? 
Overalt hvor jeg finner dem... På nett, i fysiske bokhandler, på loppemarked og i bruktbutikker.

* Forhåndsbestiller du bøker, og viss du gjer, gjer du det i butikk eller online? 
Det hender, primært utenlandske oppfølgerbøker (av ukjente grunner har eg lest mange trilogier de siste årene), og da på nett. Jeg forhåndsbestilte en svensk bok  i bokhandelen, og de hadde den først en uke etter utgivelsesdatoen - bestiller jeg på nett får jeg den stort sett den dagen den slippes. Å måtte vente en uke ekstra på annet bind av Jonas Gardells Törka aldri tårar er altfor lenge når twitter renner over av begeistring... Med Erik Fosnes Hansens siste tenkte jeg derimot motsatt - den kom ut på en fredag, og jeg kunne ikke ta sjansen på at den ble forsinket i posten og ikke kom før over helgen. Så ingen grunn til å forhåndsbestille i butikken - det var jo ikke snakk om at Norli ikke ville ha den inne...

* Kor mange bøker kjøper du i gjennomsnitt i månaden?
En, to, mange...? Det kommer an på så mangt. Er det loppemarkedsesong? Har jeg vært på tur? Rakk jeg innom Fretex på vei til teateret (igjen)? Jeg har innsett at det er mye her i livet det er greiest å ikke ha full oversikt over...

* Benytter du ditt lokale bibliotek? 
Jeg har ikke vært innom mitt lokale folkebibliotek på mange år - men det henger jo sammen med at jeg jobber på et skolebibliotek. Alt jeg vil lese som vi ikke har selv kan jeg bestille på fjernlån med et par tastetrykk og få levert på jobben i løpet av noen dager. Eller kjøpe inn hvis det er oe elever og/eller lærere også kan tenkes å ha interesse av

* Viss ja, kor mange bøker låner du om gongen? 
Igjen - en, to, mange...

* Kva er di meining om bibliotekbøker? 
Jeg er bibliotekar - er ikke det svar godt nok...?

* Kva syns du om brukte bøker? 
Jeg elsker brukte bøker -både sånn generelt og å kjøpe dem. Jeg finner så mye morsomt i bruktbutikker og på loppemarkeder - gamle romaner, sære sakprosabøker, perler jeg ikke har hørt om og aldri ville snublet over ellers. Dessuten liker jeg å tenke på at selve boka har en historie - hvem har eid den? Når og hvorfor ble den kjøpt? Kanskje er det notater i den, navnetrekk eller hilsener, eller det er lagt inn avisklipp eller bilder. Jeg har en roman fra 1908 hvor en tidligere eier har notert i permen når han har lest den og en diktsamling fra 1903 med en vakkert kalligrafert hilsenVenlig Erindring. Det er sånne ting som gjør bøker til så mye mer enn trykt papir - og som ebøker aldri kan bli...

* Står dine leste og uleste bøker saman? 
Ja, her står skjønnlitteratur alfabetisk og sakprosa etter tema. Jeg omorganiserte litt i vinter og fant uleste bøker jeg helt hadde glemt at jeg hadde kjøpt...

* Planlegger du å lese alle bøkene du eiger? 
I den grad de er beregnet å leses fra perm til perm (mye sakprosa er jo mer oppslagsbøker av ulike slag) så ja. Stort sett, hvertfall. Det finnes nok noen jeg mest har fordi de er gamle og fine og spesielle.

* Kva gjer du med bøker som du eiger, men som du ikkje føler for å lese eller ikkje klarte å like? 
Virkelig elendige pocketbøker har ved et par anledninger gått i papirsøppelet, fordi de ikke har fortjent lesere... Ellers går de til Fretex, loppemarleder eller jobben.

* Har du donert bøker nokon gong? 
Fretex får jevnlige drypp, selv om jeg er litt usikker på om jeg egentlig donerer flere enn jeg kjøper fra dem...

* Har du nokon gong hatt bokkjøpestopp? 
Jeg har tenkt av og til at jeg burde sikkert.... men så dukker det opp en bok jeg bare må ha, og da finner jeg alltid en grunn... Men jeg prøver å være litt bevisst på hva jeg kjøper - bøker jeg enkelt får tak i på biblioteket trenger jeg jo sjelden å ha, egentlig, selv om det finnes unntak der også.

* Føler du at du kjøper for mange bøker?
Det er ikke noe som heter for mange bøker, bare for få bokhyller...

torsdag 6. april 2017

Høytlesning på Det Norske Teatret

Jeg har lenge tenkt at jeg burde skryte litt her av lesekveldene på Det Norske Teatret, som er akkurat det det høres ut som - en kveld hvor et utvalg skuespillere leser høyt, hele eller deler av en bok. Det begynte med at de leste Jon Fosses Trilogien i januar i fjor, og det var så vellykket at de heldigvis bestemte seg for å fortsette med det (Ikke at jeg skal ta på meg noe ansvar, men vi passet på å fortelle et par av skuespillerne etter Fosse-kveldene at vi var veldig begeistret for opplegget og gjerne ville ha mer...). Det hele foregår på scene 3, teatrets minste scene, og uten noen form for dramatisering - det er bare skuespillere som sitter på en stol og leser. Bortsett fra at når skuespillere leser er jo ikke det "bare"... Jeg har aldri fått dreisen på lydbøker, men det å sitte i et halvmørkt rom og bli lest for av dyktige folk som er til stede der og da og ha hele oppmerksomheten rettet mot det er noe helt annet. Nå i vår har både Ruth Lillegraven, Marit Eikemo og Elena Ferrante stått på programmet (det er lagt ut nye datoer til de to siste), og senere denne måneden er det Jon Fosses nye Edda-utgivelse som står for tur.

Ennå ikke overbevist om at det er verdt et besøk? Her er mine rapporter fra tidligere lesninger:

Jon Fosses Trilogien (Andvake, Olavs draumar, Kveldsvævd) 
En bok hver kveld på scene 3, lest fra perm til perm av en håndfull skuespillere under ledelse av Hildegunn Riise og med musikk av og med felespiller og folkemusiker Benedicte Maurseth. Litt som en levende lydbok - bare mye bedre. Ingen lydbok vil jo noensinne kunne toppe Eivin Nilsen Salthes svært entusiastiske innseiling i Kveldsvævd.

Å sitte på rad 1 på scene 3 føles ganske tett på uansett oppsetning, å gjøre det tre dager på rad med de samme skuespillerne sittende på hver sin stol vendt mot salen bare to meter unna... Man blir veldig bevisst på hvordan man sitter, for å si det sånn (Sitt pent! Se interessert ut! For Guds skyld, ikke gjesp nå!) At de hilste da de kom inn på dag to og kom bort og slo av en prat etter dag tre føltes helt naturlig - vi hadde tross alt sett mye til hverandre de siste dagene...

Tor Jonsson
Tre kvelder med Tor Jonsson - en med prosa, en med poesi og en med drama, framført av et utvalg av teaterets dyktige skuespillere. Mye mørkt, men overraskende mye humor også. Et av prosastykkene tok en så mørk og overraskende vending at jeg tror jeg satt og gapte. Trenden med diskret oppførsel på første rad fortsetter... Det ene skuespillet de leste (de sitter på hver sin stol og leser fra manus - men i praksis spiller de jo likevel) var skrevet rett etter krigen - når man først visste det var det vanskelig å ikke se det i den sammenhengen. Det andre fikk vi bare høre første akt av, det var mer tidløs og dyster bygdetristresse med et litt absurd tilsnitt. I programmet sto det at det siste stykket skulle illustreres av Paul Åge Johannessen - det viste seg å bety at han satt ved et bord med små dukker, miniatyrhus og andre rekvisitter som han flyttet rundt etter behov. Det ble jo ikke mindre absurd av det...

Sigd av Ruth Lillegraven 
Denne kvelden leste Gard Skagestad, Morten Svartveit og Ingeborg S. Raustøl Sigd av Ruth Lillegraven - en dikt-fortelling om odelsgutten Endre, om hva man er når livet ikke blir som det skulle og om språk og kjærlighet. Nydelig historie med fantastiske språklige bilder, og lest med stor innlevelse. Man trenger ikke store fakter og spektakulære stunt - tre svartkledde skuespillere på hver sin stol og med en bok i hånda holder lenge.

Svikne dagar av Elena Ferrante 
Utdrag. Tror ikke jeg trenger å lese resten av historien om kvinner som blir forlatt av sin mann og ikke akkurat takler det helt eksemplarisk, men Nina Woxholtt leser aldeles strålende, godt hjulpet av Ola G. Furuseth. Sara Khorami og Eivin Nilsen Salthe, sistnevnte også som hunden Otto og et esel, eller rettere sagt en mann som høres ut som et fjernt esel når han er seksuelt opphisset. Hederlig omtalte for innsatsen der...

Alt inkludert av Marit Eikemo
Utdrag. En roman med mange karakterer. Da er det jo kjekt med skuespillere som ikke har noen problemer med å sjonglere flere stemmer - og dialekter. Det er jo ikke så lett for en stakkar å holde seg alvorlig når Frank Kjosås uten forvarsel slår om til stavangersk... I likhet med Svikne dagar er tekstutvalget gjort sp nennsomt at for en som ikke kjenner boka fra før av føles det egentlig ikke som om noe mangler - det oppleves som en hel og fullstendig historie.

tirsdag 4. april 2017

Prosjekt Shakespeare - første rapport


Til jul ønsket jeg meg - og fikk - Inger Merete Hobbelstads essaysamling Å leve med Shakespeare. En del av stykkene hun skriver om kjenner jeg til i varierende grad, andre har jeg bare så vidt hørt om (og ett av dem hadde jeg ikke engang vært borti tittelen på), men i følge forordet var tanken at man skulle helt fint ha utbytte av å lese essayene uten å ha kjennskap til de omtalte stykkene. På den annen side - hvorfor ikke benytte anledningen og dra i gang et skikkelig Shakespeare-prosjekt? I tillegg til hans egne verker finnes det jo mengder av filmatiseringer og andre dramatiseringer, sekundærlitteratur og inspirerte verker av ymse slag å velge i. Jeg kastet meg ut i det, full av ambisjoner, entusiasme og gode intensjoner, så får vi se hvor lenge det varer...


Et utvalg av husets Shakespere-relatere medier. En engelsk essay-samling fra 1964 (utgitt første gang i 1925), som selvfølgelig må leses parallelt. Macbeth (bibliotekets, lånt for anledningen). Film-versjonen av Much ado about nothing. En sitatsamling. Romeo og Julie på både engelsk og nynorsk. Samlede verker i ett pocketbind. Beatrice and Benedick av Marino Fiorato.

Romeo og Julie
Romeo og Julie er nok det Shakespeare-stykket jeg (som så mange andre) kjenner best. Jeg så Prokofievs ballettversjonen første gang da jeg var rundt 10, og leste stykket da jeg var 15. Omtrent samtidig som Leonardo di Caprio ga Romeo at ansikt for en ny generasjon - et ikke helt tilfeldig sammentreff... Så sent som i fjor både så jeg stykket på teater (oppsetningen går fortsatt på Det Norske Teatret - anbefales!) og leste Edvard Hoems oversettelse, så jeg hadde ikke det store behovet for en repetisjon. Men jeg fikk endelig sett Mats Ek ballett fra Stockholm, som hadde ligget i get-boksen et års tid.



Macbeth
Macbeth (aka that Scottish play)har jeg sett som opera (Verdi), men ikke lest før, så det var jo på tide. Historien om grådighet, ambisjoner, kongemord og ladyer med blodige hender er jo velkjent, det var greit å få detaljene på plass. Takk også til det omfattende notesystemet i den utgaven jeg leste... Full av kjente sitater er den også (de fleste av Shakespeares verk er vel egentlig det...), men jeg må tilstå at det var nytt for meg at Double, double toil and trouble / Fire burn, and caldron bubble var hans ord...




MacDuffs arie fra Verdis Macbeth

Nå har jeg kommet til Much ado about nothing - en favoritt siden tenårene. Fortsettelse følger forhåpentligvis...

lørdag 1. april 2017

Lesemåned januar/februar 2017

Siden jeg er så treg til å blogge for tiden, slår jeg like gjerne sammen årets to første månedsoppsummeringer. Den mest dekkende fellesbetegnelsen for lesningen i starten av det nye året er gammelt - av de to som er utgitt i min levetid foregår begge lenge før... Syv bøker totalt, tre sakprosa, to engelsk og seks kvinner. Imponerende nok er samtlige fra egen samling, og bare en er kjøpt ny (men ikke det siste tiåret...).

Vita Sackville-West - All passion spent
En liten roman fra1931 om en eldre kvinne som slår seg løs og får en ny vår når hennes særdeles respektable mann -toppolitiker og tidligere viceroy av India, intet mindre - dør. Til hennes godt voksne barn bestyrtelse får hun seg egen vilje, nytt hus og nye bekjentskaper og tar for første gang i sitt liv hensyn til hva hun selv faktisk vil. Ganske fornøyelig lesning. (egen bokhylle, loppemarkedfunn med et helt fantastisk Ex libris-merke).

Karen Blixen - Min afrikanske farm
Jeg hadde en farm i Afrika er vel en av de mer kjente åpningssetninger i verdenslitteraturen... Ettersom mesteparten av min kjennskap til Karen Blixens liv i Afrika er knyttet til filmen med Meryl Streep og Robert Redford (som stort sett ikke gjør så mye for meg, men akkurat den scenen hvor han vasker håret hennes og deklamerer dikt...) levde jeg i den villfarelse at boka primært handler om forholdet mellom Blixen og Denys Finch Hatton, men han er bare en av mange bipersoner, og noe kjærlighetsforhold mellom dem skal man tolke friskt for å finne (men han får i det minste mer plass enn ektemannen hennes - én gang etter drøyt 200 sider nevner hun "min mann" i en bisetning.) I stedet er boka en litt rotete og usammenhengende samling ikke-kronologiske historier fra hennes år som farmer i Kenya. Jeg synes det er interessant å lese betraktningene hennes så mange år senere - på en måte så åpenbart utdaterte, samtidig som hun nok hadde et ganske progressivt syn på Afrika for sin tid. (egen bokhylle - gammel utgave jeg ikke aner hvor jeg har fått tak i...)


Fin gammel Karen Blixen krever jo fint gammelt bokmerke...


Julli Wiborg - Tante Ovidia
Ungpikebok fra 1930-tallet. Idealistisk ung pike som jobber i kommunal barnehage (et nytt og moderne påfunn) på østkanten, en ung mann fra grossererfamilie på Bygdøy og passe mengder forviklinger og romantikk, samt søndagsturer i Nordmarka og klassiske konserter i Universitetes Aula, fulgt av en kopp te på Theatercaféen (jeg skulle datet på 30-tallet...). Hvordan det ender? Nei, dere kan jo gjette... Språket er selvfølgelig 30-tallsfantastisk, og klesskildringene likeså. (egen bokhylle, loppemarked)

Lucilla Andrews - No time for romance
Uansett hvor mange bøker om krigen jeg leser dukker det stadig opp nye vinklinger og temaer jeg ikke har vært borti før. Som denne, selvbiografien om livet som sykepleier - født ufaglært frivillig, etterhvert elev og fullt kvalifisert sykepleier i London-området. Som med så mange andre skildringer av dagligliv under krigen slår deg meg hvordan det ekstraordinære så fort blir ordinære, og hvor mye glede de likevel klarer å finne i hverdagen. Forfatteren ble senere kjent i Storbritannia som forfatter av kjærlighetsromaner, derav den håpløse tittelen. (egen bokhylle, loppemarked)

Karin Bang - Fjerne seil
I følge mitt gamle forfatterleksikon regnes dette som Karin Bangs hovedverk. Utgitt i 1962, men foregår på 1800-tallet - den store seilskutetiden på Tjøme og Hudø (hvorfra mange av oss Oslo-barn har sommerkoloniminner av nyere dato). Det handler ikke primært om de som dro ut, men om kvinnene som ble igjen hjemme. Rederdatteren, øy-jenta, sjømannskonen - alles liv preger og preges av skutene og havet. Sterke kvinner og en introduksjon til en epoke og et miljø jeg ikke visste så mye om - my kind of book. (egen bokhylle, loppemarked)

Tone Hellesund - Kapitler fra singellivets historie
Dette må være en av de mest misvisende titlene - og omslagene - jeg har vært borti (selv om jeg sikkert burde tatt et hint da jeg så at den er utgitt av Universitetsforlaget). Den kom tidlig på 2000-tallet, da Sex & singelliv var serien alle så og singel-begrepet var nytt og trendy, og ønsket nok å surfe på den bølgen. Men den som forventer (som både jeg og andre gjorde) et litt muntert blikk på singellivet før og nå blir overrasket - dette er en ganske akademisk tekst som primært handler om borgerskapets peppermøer og kvinnesakskvinner på 1800 og tidlig 1900-tall. Når det er sagt - da jeg innså hva det faktisk var synes jeg det var ganske spennende og interessant lesning. Singellivet kan ha sine ulemper i dag også, men vi blir i det minste ikke kastet snøball og spent ben på av gjenger av gategutter... (egen bokhylle, kjøpt i bokklubben da den var ny)

Olav Angell - Oslo i skumring
Oslobøker er alltid verdt et forsøk. Denne handler om en gutts oppvekst i Oslo før, under og etter annen verdenskrig. Jeg elsker byskildringene (ikke minst kapittelet fra Deichman), men får helt fnatt av synsvinkelen - hvem skriver en hel roman i annenperson?! Altså, som i at hovedpersonen er du: Skolen er slutt for dagen, du får med deg et brev hjem. Etter middag sitter du på kjøkkenet og later som om du gjør lekser. For meg blir det veldig forstyrrende for historien - jeg er jo ikke denne gutten, ikke snakk til meg som om jeg er det... Jeg likte de historiske skildringene av Oslo, men kombinasjonen av synsvinkelen og det faktum at det egentlig ikke er noe sammenhengende plot eller spenningskurve ble litt enerverende i lengden. Dette er første del i en trilogi, jeg klarer meg nok uten de andre to. (egen bokhylle - kassert bibliotekseksemplar)

Lo litt da jeg leste om panikk-evakueringen av Oslo 10. april 1940, da de trodde byen skulle bli bombet - familefolkloren forteller at min oldemor mot sin vilje ble lempet opp på en lastebil og kjørt ut i Maridalen og ble aldeles rasende - dette hadde hun da slett ikke tid til, hun hadde ærend å utføre! Jeg kommer fra en lang og stolt linje av fåmælte og føyelige kvinner...

onsdag 1. februar 2017

Leseåret 2016 i navn og tall

Det endelige resultatet for leseåret 2016 ble 74 nyleste bøker - 11 flere enn fjorårets 63, som igjen var 21 flere enn 2015s 42. Det hadde blitt en fin graf...

55 skjønnlitterære
19 sakprosa

Teater og historisk/biografisk (gjerne i kombinasjon) dominerte på sakprosafronten, men te, klær, Storbritannia og Israel var også representert. Av de skjønnlitterære var fem skuespill, tre diktsamlinger og ni ungdomsbøker. Ingen novellesamlinger i år...

47 kvinner
27 menn

Som alltid leser jeg mest kvinner - ikke fordi jeg går inn for det, det bare blir sånn.

5 svensk
19 engelsk
13 nynorsk
38 bokmål

Det må jo være nynorsk-rekord! Tl gjengjeld var det mindre svensk i år.

Tre ikke-vestlige forfattere - ikke så mye å skryte av, men bedre enn i fjor

Fem Nobelpris-vinner, hvorav tre var nye bekjentskaper.

20 har stått på vent i bokhylla i minst et år, ytterligere 20 har blitt innlemmet i hyllefellesskapet i løpet av året. De resterende 34 er i all hovedsak lånt fra diverse bibliotek.

To var på over 800 sider, en på over 1000.

Hele listen:

Patrick Modiano - De dunkla butikernas gata
Marian Keyes - Making it up as I go along
C. J. Sansom - Dominion
Lin-Manuel Miranda og Jeremy McCarter - Hamilton : The revolution
Jan Guillou - Ekte amerikanske jeans
Joyce Carol Oates - Blond
Bokken Lasson - Slik var det dengang
Dea Trier Mørch - Da jeg oppdaget Amerika
Sara Beischer - Jag ska egentligen inte jobba här
Mari Grinde Arntzen - Kleskoden : Den nakne sannheten om moten
Gry Hovdenak Strøm - Ordsamleren
Are Kalvø - På scenen
Lillemor von Hanno - Dumme menner og troll til kjerringer
Kim Wilson - Tea with Jane Austen
Riikka Pulkkinen - Fremmed
Kate Atkinson - A God in Ruins
Jette A. Kaarsbøl - Den lukkede bok
Agathe von Trapp - Memories before and after The Sound of Music
Elena Ferrante - Mi briljante venninne
Ernest Hemingway - Og solen går sin gang
Ian McEwan - Nutshell
Erik Fosnes Hansen - Et hummerliv
Heidi Helene Sveen (red.) - Evig barnfri
Brian Yorkey - Next to normal
Paula McLain - The Paris wife
Anna Funder - Stasiland
William Shakespeare - Romeo og Julie
Matthew Cook og Paul Duncan - The British Season
Kjersti A. Skomsvold - Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Sara Farizan - If you could be mine
Siri Hustvedt - The summer without men
Alfred Fidjestøl - Frå Asker til Eden : Historia om Askerkretsen 1897-1924
Brit Bildøen - Sju dagar i august
Thea Stabell - Helt alene. På scenen.
Sidsel Wold - Landet som lovet alt : Min israelske reise
Justin Cartwright - Leading the cheers
Kjell Westö - Vådan att vara Skrake
Bill Clegg - Did you ever have a family
Anna Kleiva - Vårar seinare
Niels Fredrik Dahl - Herre
Jeremy Paxman - The Victorians
Annika Thor - Nu, imorgon
Karen Blixen - Babettes gjestebud
Kristin Marie Berstad - Ynde
Marta Breen & Jenny Jordahl - Den store rumpefeiden
Anna Funder - Alt jeg er
Jan Roar Leikvoll - Songfuglen
Anuradha Roy - An atlas of impossible longing
Fatima Sharafeddine - Du, jente!
Lothar-Günther Buchheim/Kjetil Bang-Hansen - Das Boot
Jonas Hassen Khemiri - Alt jeg ikke husker
Ian McEwan - The innocent
Lukas Bärfuss - Tjue tusen sider
Siv Østrem Peersen - Ulvetone
Bår Stenvik - Å bli en annen
Margaret Skjelbred - Jeg fant : Dikt 1983-2013
Ali Smith - How to be both
Knut Hamsun - Mysterier
Liv Køltzow - Melding til alle reisende
Kjell Ola Dahl - Kureren
Johan Harstad - Max, Mischa og Tetoffensiven
Pearl S. Buck - Peony
Caterina Cattaneo - Malstrøm
Aina Basso - Inn i elden
Guro Hoftun Gjestad - Ord på S
Philippa Gregory - Den blå hertuginnen
Philippa Gregory - The kingmaker's daughter
Gayle Forman - Bare ett år
Øyvind Rimbereid - Solaris korrigert
Lady Fiona Carnarvon - Lady Almina och verklighetens Downton Abbey
Gayle Forman - Bare en dag
Philippa Gregory - Den røde dronningen
Wenche Foss - Livets gave
Luigi Pirandello - Seks personer søker en forfatter

søndag 22. januar 2017

Lesemåned desember 2016

Og da var vi faktisk i mål med månedsoppsummeringene for 2016, i god tid før januar er over. Det kunne vært verre... Desember er sjelden den stor lesemåneden, det er så mye som skal fikses og ordnes og så mye som skjer. Fire svært ulike bøker - en nobelprisvinner, en antologi, en murstein av en kontrafaktisk politisk thriller og en musikalbok. Tre på engelsk og en på svensk, og bare en kvinne.

Patrick Modiano - De dunkla butikernas gata
Jeg ble aldri helt fanget av denne historien, om mannen med hukommelsestap som leter etter sin fortid og sin identitet. Jeg blir mer nysgjerrig på den historien han etterhvert oppdager bruddstykker av enn hvordan han finner dem. En historie uten to streker under svarene, for å si det sånn. Det var forsåvidt den forrige (Lilla smycket) jeg leste av Modiano også (den eneste andre jeg har lest av ham, nå fikk jeg det til å høres ut som om jeg var velbevandret i hans forfatterskap...), men jeg likte den bedre. (egen bokhylle)

Marian Keyes - Making it up as I go along
En ny samling artkler og småstykker fra Marian Keyes, om alt fra kosmetikkog reiser til familie og hverdagsliv. Mye likt de to forrige antologiene hennes, emn ahr jeg ikke samme glede av denne. Kanskje nettopp fordi det er så likt - jeg har utviklet meg på de 15 årene som har gått siden den første og hadde vel forventet det samme fra henne. Det spørs vel om ikke dette ble et endelig farvel til et forfatterskap jeg en gang hadde stor glede av. Med mindre hun skriver mer om Walsh-familien, da, da klarer jeg nok ikke å styre unna... (nyinnkjøpt)

C. J. Sansom - Dominion
I 1940 blir Lord Halifax, ikke Churchill, statsminister, og en fredsavtale med Tyskland blir underskrevet. 12 år senere, i et ganske dystert Storbritannina (i en nokså dyster verden, hvor Tyskland og Russland stadig ligger i krig, hele Afrika er kolonisert og det britiske imperiet fortsatt er intakt) vokser motstandsbevegelsen ledet av nevnte Churchill, og ryktene sier at i Tyskland ligger Hitler for døden... Et veldig fascinerende utgangspunkt - og jo mer historie du kan (det er helt klart en fordel å kunne en del - for å se hva som er "riktig" og ikke), jo flere detaljer finner man. F.eks. refereres det i en bisetning til Coventry Cathedral som a beautiful medival building - den kirken ble bombet i stykker under krigen, men i denne virkeligheten ble det jo inngått en fredsavtale så tidlig at bombingen av England aldri skjedde. Jeg mistenker at det er fullt av sånne detaljer som jeg ikke fanger opp... Politiske thrillere er ikke min favorittgenre, men hele settingen her var så spesiell og spennende at jeg blir revet med - vel så mye av samfunnsskildringene og alle detaljene enn av hovedintrigen, som innimellom blir i overkant brutal. Er ikke så glad i tortur og vold og sånt, jeg... Men kontrafaktisk historie var gøy, det kan jeg godt lese mer av. (egen bokhylle)

Lin-Manuel Miranda og Jeremy McCarter - Hamilton : The revolution
Musikalnerden fordyper seg systematisk i Broadway-sensasjonen Hamilton. Boka forteller hele tilblivelseshistorien med intervjuer med mange av de involverte både på og bak scenen og inneholder også samtlige tekster - med opphavsmann (og hovedrolleinnehaver) Lin-Manuel Mirandas kommentarer. Mye musikalmoro for de med interesser i den retning - og en dose amerikansk historie på kjøpet. (nyinnkjøpt)

lørdag 21. januar 2017

Lesemåned november 2016

November ser ikke så imponerende ut i antall titler - bare fem fullførte bøker. I antall sider var den derimot slett ikke så verst - Oates alene er på drøyt 800, og jeg kom over halvveis i en annen 800-siders murstein, Dominon, som ble fullført i desember. Fire kvinner, fire bokmål, fire biografiske i varierende fiksjonsgrad.

Jan Guillou - Ekte amerikanske jeans
Guillous millenniumskrønike, som begynte med Brobyggerne, fortsetter og dekker nå så mange generasjoner og personer at jeg sterkt ønsker meg et familietre... Krigen er tilbakelagt, velstanden øker, men familier splittes. Boka har en slags meta-form - 12-13 år gamle Eric forteller tilsynelatende om sitt liv på 50-tallet, samtidig som den voksne Eric - den egentlige fortelleren - med jevne mellomrom kommenterer sin egen skriving og oppvekst i brev til sin tante Helene. Som med flere av de andre bøkene i denne serien er det vanskelig å bedømme den som en selvstendig bok, for den er så tydelig en i rekken av mange. Det blir mange halvkvedede viser - noen ble påbegynt i tidligere bøker, andre vil helt sikkert fortsette i de kommende. Bokas sterkeste side er tidsskildringene, de svakeste er (som vanlig) Guillous  manglende evne til å skildre kvinner og deres følelser. Og skildringer av sex som involverer mindreårige, uansett hvor jevnaldrende og (relativt) samtykkende de involverte er, blir veldig fort både spekulativt og ubehagelig. (lånt på biblioteket)

Joyce Carol Oates - Blond
Blond handler om livet til Marilyn Monroe, men er i høyeste grad fiksjon. Oates understreker dette i forordet - hun har endret navn og omstendigheter, valgt bort og lagt til og stokket om på kronologi. Resultatet er en veldig medrivende roman om en spesiell kvinne i en verden i endring. Innimellom må jeg tur på imbd eller wikipedia for å sjekke hvilken film eller hvilken skuespiller det handler om (med enkelte unntak har Oates droppet alle navn) eller for å sjekke hva som egentlig skjedde. (egen bokhylle)

Bokken Lasson - Slik var det dengangBokken Lassons bok fra 1938 handler om oppvekst og ungdomstid i Kristiania på slutten av 1800-tallet og er full av humor, byskildringer og kjente bohem-navn. Oslo-historie, bohem-historie og teater-historie - kinderegg-bok! Oppfølgeren Livet og lykken som handler om karrièren og Chat Noir-tiden leste jeg for noen år siden - faktorenes orden er (relativt) likegyldig... (nyinnkjøpt, loppemarked)

Dea Trier Mørch - Da jeg oppdaget AmerikaMørchs bok er fra midt på 80-tallet og handler om en reise hun gjorde i USA, med særlig vekt på New York. Hun vandrer Manhatten på kryss og tvers (og finner ut at øya er en time bred og åtte timer lang) med skisseblokk og tegner og forteller om en by som har endret seg mye på 30 år. Interessant og utdatert på samme tid. (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Sara Beischer - Jag ska egentligen inte jobba här
 Moa, 19, skal bli skuespiller, men i mellomtiden jobber hun som pleieassistent på et sykehjem. Skifter bleier på, mater, prater og blir kjent med de gamle beboerne, Men hennes første skikkelige møte med arbeidsliv og voksenliv er en helt forbigående affære mens hun kommer inn på teaterhøgskolen, altså - det er jo skuespiller hun egentlig er... Veldig godt skildret om å bli voksen og oppdage at drømmer og virkelighet kolliderer. Jeg hadde dessuten tilsvarende sommerjobb da jeg var 20 og er full av gjenkjennelse og medlidenhet over Moas sykehjemsopplevelser. (egen bokhylle)

mandag 9. januar 2017

Lesemåned oktober 2017

Blant oktobers syv bøker var flere av årets favoritter. Are Kalvø var eneste hane i månedens kurv, som inkluderte sakprosa om klær og te, en rykende fersk og en 80 år gammel roman, engelsk og nynorsk og påfallende mange nyinnkjøpte bøker...

Mari Grinde Arntzen - Kleskoden : Den nakne sannheten om moten 
Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig forventet av denne lille boken, men jeg var litt skuffet av det jeg fikk. En del var absolutt interessant, men jeg synes også det var en del selvfølgeligheter, samt en del påstander jeg gjerne skulle hatt mer begrunnelse og/eller kilder til. Men å tro at man kan fortelle historien bak og sannheten om moteindustrien på 150 sider er vel uansett i overkant ambisiøst... (nyinnkjøpt)

Gry Hovdenak Strøm - Ordsamleren
Ord og mat, søstre og familiehemmeligheter i flere generasjoner og tidsplan. Og krigen. I løpet av de første 30 sidene har en av hovedpersonene flyttet inn et par kvartaler unna meg og sjøormen Ruffen blitt referert til - det må kunne kalles en god start. Fortsettelsen er heller ikke verst - boka er mer kompleks og mindre underholdningsroman enn omslaget lurte meg til å tro. Min største innvending er at når man skriver en historie over så mange tidsplan er det greit å være tydelig på når ting foregår - det tok litt tid, forvirring og hoderegning før jeg innså at bokas nåtidshistorie foregår tidlig på 90-tallet, ikke i vår nåtid som det er naturlig å anta når man leser en ny bok... (lånt på biblioteket)

Are Kalvø - På scenen

Scenetekst og -selvbiografi fra Are Kalvø - det er jo helt naturlig at jeg stadig ler høyt i sofaen. Selvfølgelig lest med blyant i hånda (ja, det er mitt eget eksemplar) så jeg kan notere endringer og nye replikker underveis, ikke minst i Halve kongeriket. Forøvrig setter jeg stor pris på at han har samlet det han kaller nerdeinformasjonen (når og hvor stykkene ble satt opp, navnene til alle involverte osv)i et eget kapittel til slutt, men tittelen "For ekstremt spesielt interesserte". Jeg slo stadig opp der underveis... (nyinnkjøpt)





Lillemor von Hanno - Dumme menner og troll til kjerringer

Underholdningsroman fra 30-tallet som først og fremst byr på mye språklig moro. Kraftuttrykket søren småsmette mig, for eksempel, og klassikeren lett tilsjasket av forfriskninger, samt navn som Nusse, Bærten, Toto, Minken, Gugga og Goggen. Fullstendig fjollete handling, men tidsreisen er jo morsom. (nyinnkjøpt, loppemarked)


Kim Wilson - Tea with Jane Austen

Om teskikker og teens betydning i England på 1800-tallet generelt og i Austens liv og virke spesielt. Ispedd romanutdrag, brev og oppskrifter både herfra og derfra. Snadder for oss som liker både te og Austen, sannsynligvis ikke like interessant for andre... (egen bokhylle, ingen anelse om hvor lende den har stått der...)

Riikka Pulkkinen - Fremmed
En prest i livskrise forlater mann og menighet og dra til New York. Spiseforstyrrelser, tro, dans, rasisme, sorg - det er mange temaer her og Pulkkinen håndterer det hele med bravur. Det er en sånn bok som jeg så gjerne skulle kunnet lese på originalspråket (og ikke bare fordi jeg drømmer om å lære finsk), det er noe med måten språket brukes på, også visuelt. Bare se på dette:


           


Forøvrig en forfatter jeg oppdaget helt tilfeldig fordi hun deltok på et arrangement på Litteraturhuset sammen med Marta Tikkanen - det er lite som gir så mye leselyst som å høre en forfatter snakke om egne bøker. Da snakket hun om Sanningen - også en bok jeg ble svært begeistret for. (lånt på biblioteket)

Kate Atkinson - A God in Ruins
Strengt tatt mer en spin-off enn en oppfølger, A God in Ruins handler om livet til lillebroren til hovedpersonen i Atkinsons forrige og svært leseverdige bok Life after life, og spenner over tre generasjoner og nesten 90 år (men i motsetning til den foregående bare ett livsforløp). Et langt og innholdsrikt liv som dekker det meste av 1900-tallet, inkludert en tilværelse som jagerflyger under 2. verdenskrig. Det hoppes stadig i tid, men det er ikke noe problem å følge med - å legge fra seg boka underveis er mye vanskeligere... (nyinnkjøpt)